Secret feelings

Kapittel 12

Isac's pov:

DN kysset meg tilbake. Det var helt himmelsk! Jeg hadde aldri hatt en sånn følelse før. Men jeg trakk meg unna og så ned mot bakken. Jeg var ganske flau for at jeg kysset henne.

I: jeg er lei for det DN

DN: hvorfor det?

I: det er komplisert

DN: du kan bare si det

I: jeg høres sikkert ut som en dritt nå, men jeg liker deg kjempe godt. Du er snill, morsom, herlig, pen og du er den sterkeste jenta jeg har møtt. Men jeg tror ikke vi kan være sammen... Jeg satt hjemme og tenkte på det som skjedde på sykehuset, og det som skjedde før sykehuset. Lasse og Daniel er mine beste venner. De har ikke akkurat vært så snille mot deg. Og jeg vil være sammen med deg, men pga Lasse og Daniel tror ikke jeg det er det smarteste.

Jeg så bort på DN. Det var en tåre som datt ned kinnet hennes... Jeg følte meg skikkelig slem og jeg angret skikkelig på det jeg sa. Jeg klemte henne rundt meg, men hun dyttet meg unna og gikk på baksiden av hytten.

Dn's pov:

Jeg sto på baksiden av hytta. Det

blåste skikkelig her, og kuttene mine klødde. Jeg ville at Isac skulle komme.

Jeg ville at han skulle ha av seg hettejakken han hadde og ta den rundt meg. Men han ville jo ikke være sammen med meg pga Lasse og Danu. Fader, jeg hatet de guttene... De ødela hele livet mitt

Nå var jeg skikkelig kald. Jeg snudde meg rundt for å se om Isac var på vei hit. Han sto ikke så langt unna meg, jeg snudde meg fort. Jeg hørte Isac kom mot meg.

Isac's pov:

Jeg gikk bort mot DN. Jeg tror hun var skikkelig sur.. Og hun så veldig kald ut. Jeg tok av meg hettegenseren min og la den rundt skuldrene hennes, akkurat som jeg hadde sett på film. Hun pakket seg inn i jakken min. Jeg kysset henne på kinnet og følte jeg hadde noe å forklare henne. Jeg skjønte bare ikke hvordan jeg skulle forklare meg.. Jeg hadde laget en skikkelig felle for meg selv..

I: du DN... Jeg mente ikke at jeg ikke ville være sammen med deg... Jeg vil det, tro meg

DN: hvorfor er du så redd for Lasse og Daniel?

I: du så hva de gjorde mot deg.. De kan gjøre noe sånt mot meg også. Jeg er redd

DN: redd? Du? Det er jeg som skal være redd! Jeg blir slått og sparket av beste vennene til crushet mitt, jeg har ikke hørt fra mamma i hele dag, jeg har fått vite at crushet mitt liker meg men han vill ikke være sammen med meg

Hva var det DN sa nå?! Hadde hun ikke hørt fra moren sin i hele dag! Det med meg og henne måtte bare vente, det med moren var viktigere. Jeg ville virkelig hjelpe henne med dette. Jeg klemte hardt rundt henne og strøk henne på ryggen.

Dn's pov:

Jeg begynte å gråte igjen. Isac sto siden av meg og prøvde å trøste meg. Jeg snudde meg mot han og klemte han. Jeg gjemte ansiktet mitt nedi brystet hans og gråt. Han fortsatte å stryke meg på ryggen. "Sssshhhh DN... Moren din kommer hjem, jeg lover"

--

Sorry kort del... Er ikke helt i form i dag... Skal prøve å få en lenger del senere i dag :)