Secret feelings

Kapittel 10

FØR VI STARTER: TUSEN TAKK FOR 1K!

----

Dn's pov:

Jeg løp ned trappa. Mamma sto nederst i trappen, men hun så ganske sur ut. Jeg skjønte ikke helt hvorfor hun skulle være sur nå... Jeg hadde jo ikke gjort noe galt... Bortsett fra kuttingen da...men jeg hadde ikke gjort det på noen dager nå. Mamma så veldig sur ut. Hun sto med hendene i kors... Dette var ikke bra..

DN: hva er det?

M: hvor er den store kniven min?

DN: mamma! Jeg har ikke den! Jeg lover!

M: DN! Ikke lyv til meg! Hvor er den?

Dn: mamma! Jeg mener det! Jeg vet ikke!

M: DN! Skjerp deg!! Hvor er den?!!

Mamma ropte nå. Jeg hadde ikke hørt henne rope på flere år... Jeg ble litt redd egt...

DN: mamma! Kan du please tro på meg? Jeg har ikke sett den! Sikker på at du ikke har lagt den i feil skuff?

M: DN! Du vet hvor godt system jeg har på kjøkkenet! Blir jeg nødt til å begynne å låse alle de skarpe tingene vi har inne?!!!? Hæ?!!!?

DN: mamma! Ikke rop sånn... Jeg har besøk!

M: Åja! Er du redd for at han skal finne ut om kuttene dine?!!?

Mamma ropte det eksta høyt... Jeg kjente det kokte inni meg... Mamma hadde aldri sagt noe sånt til meg før... Var hun full eller hva var greia? Jeg snudde meg rundt og løp opp. Jeg stoppet ved badet og tok med nøkkelen. Den passet jo i døra mi. Jeg løp inn på rommet mitt og låste døra. Jeg snudde meg sakte rundt å så på Isac. Han hadde sikkert hørt alt! Jeg hadde lyst til å gråte... Jeg satte meg ned helt inntil døra. Jeg gjemte ansiktet mitt i hendene og begynte å gråte. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg var helt knust. Mamma hadde aldri vært sånn... Helt siden alt med Lasse og Daniel startet så har hun sagt jeg må bytte skole, men jeg har nektet. Jeg bare gråt og gråt.

Plutselig kjente jeg en hånd på hvert kne. Jeg skjønte jo at det var Isac. Han var den eneste i rommet her. Jeg ville ikke se opp. Isac satte seg siden av meg og og la armen rundt nakken min. "Sssshhh DN... Dette ordner seg nok." Ordene hans var trøstende men det hjalp ikke så mye.. "Men hørte du henne ikke? Hun har aldri sagt noe sånt til meg!" Jeg gråt enda mer nå.

I: DN? Kan du se på meg litt?

DN: nei.. Vil ikke at du skal se meg nå

I: DN... Du er jo nydelig akkurat som du er!

DN: Isac... Hvis dette er ett veddemål med Lasse og Danu kan du bare si det nå

I: hvorfor tror du jeg er som dem? Bare fordi de er bestevennene mine betyr ikke det at jeg må være så slemme som de

Jeg så opp på Isac. Han hadde jo rett... Bare fordi de var slemme så må jo ikke han være slem. Jeg smilte ett lite falskt smil til han mens en tåre falt ned fra kinnet mitt. Isac tørket bort tåren og ga meg ett smil. Han hadde fine øyne. De var store, det likte jeg.

Isac's pov:

Jeg så DN inn i øynene. De var så store, blå og vakre! Jeg begynte å lene meg mot henne en gang til, å håpet på at hun ville gjøre det samme tilbake mot meg. Noe hun gjorde. Det gikk sakte, men nå var vi bare noen centimeter fra hverandre. Jeg kjente ånden hennes. Jeg lente meg fort fram og traff leppene hennes. Men akkurat når jeg traff leppene hennes ringte mobilen min. Jeg trakk meg fort tilbake. Det kysset varte i max 2 sekunder! Så lite? Det var pappa som ringte meg. Han sa jeg måtte hjem. Jeg la på og fortalte DN at jeg måtte hjem. Hun fulgte meg ut døra. Vi sto på trappa og snakket litt.

I: vell... Takk for en fin kveld

DN: fin og fin... Den ble litt ødelagt på slutten

I: Neida. Det gikk fint.

DN: hehe, ja

I: men jeg burde vell komme meg hjemover. Kom bort til meg kl 18.00 i morgen. Vi kan se en film og spise pizza hvis du vil.

DN: det vil jeg gjerne. Ses da!

DN gikk inn døren og jeg gikk hjemover. Det var heldighvis ikke så langt å gå.

---

Sorry kort del! Skal lage bedre deler i morgen, men jeg begynner å bli så trøtt. Må bare si det igjen! TUSEN TAKK FOR 1K!!❤️