Dn's pov:
Vi var på vei hjem fra Hafjell. Isac hadde kjørt slalom etter konserten. Jeg og Ava var bare på hotellet i en sånn spillehall. Vi hadde det ganske gøy egt. Vi spilte AirHockey. Siden Ava var mindre enn meg, lot jeg henne vinne. Hun ble ganske irritert til slutt, "DN! Slutt da! Du lar meg vinne, da er det ikke noe gøy!" Vi begge begynte å le litt... Okey da, vi lo mye! Jeg falt ned på gulvet og lo så jeg begynte å gråte. Etter en liten stund nede på gulvet hørte jeg stemmene til Lasse og Daniel. Jeg stoppet å le og så bort på de. De kom mot meg, så jeg reiste meg opp. Daniel tok tak i armen min og dro meg med litt unna Ava.
D: er du sammen med Isac?
DN: Hæ? Nei!
L: er du forelsket i han?
DN: nei! Hvorfor bryr du deg?
D: nei fordi vi vet at han liker deg
DN: han gjør ikke det
Jeg dyttet de litt til siden før jeg gikk tilbake til Ava. Hun ville vite hva vi hadde snakket om, men jeg sa bare at det ikke var så veldig viktig. Jeg så bort på Daniel og Lasse. Nå sto Isac der. Lasse sendte meg noen stygge blikk, men jeg brydde meg ikke så særlig om det. Jeg lurte på hva de snakket om. De sto der ganske lenge. Etter kanskje 10minutter ropte Lasse på meg. Han ville at jeg skulle komme. Jeg ville jo egt ikke komme, men jeg måtte. Jeg var på vei mot de. Når det var igjen ca 5meter kom Fredi. "Nå skal vi spise!" Yes! Jeg var reddet. Jeg så bort på Isac med ett 'jeg-er-lei-for-det' blikk. Han smilte til meg. Etter vi hadde spist skulle vi dra hjem til Finland. Det var egt bra, fordi Daniel og Lasse bodde litt utenfor byen. Det tok kanskje 1time å gå fra dem til Isac. Så hvis de skulle komme måtte de alltid ringe eller sende melding først. Dere lurer sikkert på hvorfor de går på samme skole, det er fordi nærmeste skole er ca 30min unna her, og det er det fra dem også. Så det tar alltid 30min å gå fra skolen. Ganske langt, men det går bra.
*hjemme i Finland*
Jeg og Isac gikk opp på rommet hans. Jeg la meg på magen ned i senga hans og dro opp mobilen. Jeg sjekket Ask.fm. Noen ganger lurte jeg på hvorfor jeg hadde Ask.. Jeg fikk jo nesten bare hat uansett. Jeg var ganske sikker på at det var fra Lasse og Daniel.
I: hvorfor har du Ask? Du får jo bre hate
DN: godt poeng.
Jeg gikk ut av appen og slettet den. På en måte var det ganske godt å ikke ha den appen mer. Isac så bort på meg og smilte. Jeg smilte ett lite falsk smil tilbake. Jeg tror han skjønte at det var noe fordi han sluttet og smile. Jeg bare så vekk fra ansiktet hans og ned på mobilen. Jeg gikk inn på instagram. Jeg bladde nedover og likte noen bilder. Plutselig sto det at jeg hadde fått en ny følger. @dnhaters ... Jeg skjønte med en gang at det var Daniel og Lasse. Men i bioen sto det "3 gutter som hater DN" . Jeg var skikkelig usikker på hvem som var den 3. Kanskje det var Isac... Kanskje det var det de hadde snakket om på hotellet i Hafjell? Jeg så bort på Isac. Han drev på mobilen sin. Jeg prøvde å se hva han drev med, han logget inn på sin instagram bruker. Jeg reiste meg opp fra senga og gikk å satte meg i sofaen han hadde på rommet. Han gadd ikke å se opp fra mobilen en gang! Så han har blitt som dem nå ja... Da kunne jeg liksågodt bodd alene da. Eller det hadde jo ikke gått, jeg er jo ikke gammel nok til det. Men da kunne jeg heller bodd på barnehjem, fordi det kunne jeg gjøre. Etter noen minutter med tenking så jeg ned på mobilen min. Den brukeren hadde begynt å få noen følgere. Jeg bare ventet på at Isac skulle følge den. Jeg så opp på han og han lå og stirret på meg. Jeg snudde meg fort rundt. Jeg ville ikke at han skulle se på meg. Plutselig var det noen som klemte meg bakfra. Jeg skjønte jo med en gang at det var Isac, men jeg gadd ikke å bry meg. Jeg bare ignorerte han. Etter en liten stund slapp han taket rundt meg og stelte seg foran meg. Ååååh... Kunne han ikke bare la meg være litt alene? Moren min var i LA for å finne faren min og jeg var ikke i humør akkurat nå!
I: DN, hva er det? Det virker som du er sur på meg
DN: jeg er ikke det
I: det ser sånn ut
Jeg gikk inn på instagram og fant den hate brukeren. Jeg gidde mobilen min til Isac jeg så surt på han og sa "er den 3 deg?" Han så opp på meg, så ned på mobilen og opp på meg igjen. Han gidde meg mobilen min tilbake og ristet på hodet.
Isac's pov:
Trodde virkelig DN at jeg var med på den brukeren? Det var faktisk litt sårende. Jeg likte henne kjempe godt! Jeg ville aldri gjort noe sånt mot DN.. Aldri! DN betyr faktisk ganske mye for meg nå, men hun tror ikke det... Ikke etter daten en gang... Den magiske daten! Som alle i huset hadde hjulpet til med, mamma,pappa, Ava og meg. Alle gjorde noe. Jeg gikk å stelte meg foran vinduet. DN kom etter meg, så nå sto hun rett siden av meg. Jeg så bort på henne, hun smilte ett lite smil før hun hvisket "unnskyld Isac". Jeg smilte stort til henne og kysset henne svakt på munnen. Det var ikke noe big deal. Ett lite kyss som svarte i noen sekunder. Etter kysset bare smilte hun. Jeg hadde tenkt å kysse henne igjen. Jeg lente meg frem mot henne. Nå var jeg bare noen millimeter unna henne, men den dumme mobilen hennes pep, og det samme gjorde min. Begge hadde fått varsel fra instagram. DN gikk inn på instagram og det samme gjorde jeg. Det var fra den hat brukeren, @dnhaters. Det var ett bilde av meg og DN som kysset og under bildet sto det " @isacelliot og @randomtnavn står på rommet til Isac og kysser. Bra de har ett rom. Hva blir det neste? ;)"
---
Mer? TUSEN TAKK FOR 6K!
YOU ARE READING
Secret feelings
FanfictionDN bor alene med moren sin i Finland. Hun visste ingenting om faren sin. Hun gikk på en liten skole. Alle kjente alle. Hun hadde det ikke så bra på skolen... Hun ble mobbet av Lasse og Daniel. Danserene til selveste Isac Elliot! Men hun visste ikke...