Secret feelings

Kepittel 8

Isac's pov:

Jeg kysset DN på kinnet og gikk ut. Når jeg var nede på busstoppet sto det at det kom buss om 1,5timer. Jeg tok opp mobilen og ringte pappa. (P: pappa I: Isac)

I: hei, pappa kan du hente meg?

P: Ja, selvsagt! Hvor er du?

I: Jeg er på busstoppet ved sykehuset. Måtte besøke DN.

P: Det er greit Isac. Jeg er på vei.

Det siste jeg hørte var at bildøren ble smelt igjen. Pappa skulle hente meg. Det var jeg glad for fordi nå begynte det å regne. Det regnet ikke så mye, men en del. Det var heldighvis tak på busstoppet. Det var en slags krakk der, og over den krakken var det tak. Det gikk kanskje 30min før pappa var her. Han var skikkelig glad! Hva søren?! Hvorfor var han så glad?

P: Isac? Jeg vet du har gledet deg veldig til den neste turnen.

I: Dere har ikke avlyst den?!?

P: hahaha, nei! Vi har flyttet den, du drar allerede på søndag

I: Pappa!! NEI! Det går ikke! Jeg lovet DN og møte henne på søndag! Pappa! Hun trenger meg nå! Please pappa! Ikke flytt den til Søndag!

P: Isac, jeg er lei for det... Men det er ikke noe mer å gjøre med det nå, vi har flyttet det, det blir bare dumt å flytte den tilbake.

I: Men pappa! Du skjønner ingenting! Jeg lovet DN! Hun trenger meg nå! Du vet hva som har skjedd med DN, hun trenger meg faktisk nå!

P: Isac.. Kan du ikke møte henne på lørdag?

I: Nei pappa, det går ikke! Hun blir skrevet ut på søndag!

P: Hva er det som er så viktig? Hvorfor er det så viktig for deg at du får møtt DN? Du har jo aldri snakket om henne før.

I: Det er komplisert, ikke noe du trenger å bry deg om.

Pappa så litt bekymret bort på meg. Jeg så bort på han med ett stygt blikk. Han svingte inn utenfor huset vårt. Lillesøsteren min Ava sto i døren med besteveninna hennes Mandy. Jeg gikk ut av bilen og opp på rommet mitt. Der sendte jeg en DM på insta til Alex, en av de nye danserene mine. Jeg skrev "Hvordan kan jeg bevise til en jente at jeg liker henne? Please svar seriøst, dette er viktig for meg :)" Jeg satte meg ned i sofaen jeg hadde på rommet mitt og skrudde på TVen. Rommet mitt var egt ganske stort. Jeg hadde en dobbeltseng, en skrivepult med maccen min på, en soffa og en TV. Jeg var egt ganske fornøyd med rommet mitt. Selv om det var ganske mange møbler her, var det fortsatt god plass til å bevege seg på. Jeg lurte på hva DN drev med på sykehuset. Hun snakket nok enten med en lege eller sov.

DN's pov:

Jeg kjedet meg skikkelig... Kunne ikke noen komme på besøk? Men det hadde jeg jo glemt, jeg har jo ingen venner... Jeg lurte egt på hvorfor mamma ikke var her... Kanskje hun satt hjemme og skrev på matbloggen sin? Det er jo det hun tjener penger på. Bloggen hennes er egt ganske bra, hun har 100 000 lesere hver dag! Det er helt sykt! Og for hver leser, får hun 100kr.

Jeg kjedet meg skikkelig her jeg satt.. Kunne ikke Isac bare komme? Jeg tok frem mobilen min og lastet ned instagram. Jeg hadde aldri hatt instagram før fordi jeg ikke hadde hatt noe å legge ut, men nå måtte jeg ha det fordi jeg måtte sende en DM til Isac. Jeg søkte opp, shit! 2,10K! Det er skikkelig mange! Han kom sikkert ikke til å se DM'en min fordi han fikk sikkert 1000dmer hver dag av gale fans. Men jeg gidde det ett forsøk. Jeg tok en selfie og skrev "Hei Isac. Jeg vet ikke om du snakket sant eller ikke i dag, men hvis du gjorde det kan du komme hit i morgen elns? Jeg kjeder meg skikkelig..." Jeg trykte send og la fra meg mobilen. Jeg la meg ned og sovnet.

Jeg våknet brått av at en dør smalt igjen. Jeg åpnet øynene og der sto Michelle og Kristiane. To av jentene fra klassen. Michelle hadde en blomsterbukket i hånden. (M: Michelle K: Kristiane DN: DN)

M: Hei DN, sorry for at vi vekte deg.

Dn: Det går bra.

K: Går det bra med deg?

Dn: Ja, det er litt kjedelig her men...

M: Vi kom egt for å gi deg denne. Isac ringte meg og spurte om jeg kunne stikke innom med den. Han var veldig opptatt sa han, men han sa ikke hva han gjorde.

Michelle gikk mot meg og gidde meg blomstene. Jeg så bort på Kristiane. Hun fant fram ett brev og gidde det til meg.

Dn: Tusen takk for at dere stakk innom.

K: Ikke noe problem, men jeg tror vi må gå nå, faren til michelle står utenfor og venter.

Dn: Ja, det går bra. Tusen takk igjen.

Michelle gidde meg en stor klem. Den var ganske myk. Selv om jeg aldri snakket med Michelle og Kristiane ble jeg skikkelig glad for at de stakk innom. Jeg leste hva det sto i brevet. "Kjære DN. Jeg skulle ønske jeg kunne komme innom sykehuset, men det er for langt unna til at jeg kan komme når jeg vil. Hvis jeg kunne hadde jeg vært på vei bort til deg nå. Jeg elsker å være sammen med deg og jeg håper på å bli bedere kjent med deg. Og husk: du er nydelig, akkurat som du er! Gleder meg til du blir skrevet ut på søndag, har en overaskelse for deg. Klem Isac"

Brevet gjorde meg skikkelig glad. Jeg begynte å tro at Isac faktisk ikke tullet da han sa han likte meg. Jeg Tok opp rosene og skulle til å lukte på de da det kom en lege inn. (L: lege DN: dn)

L: Hei DN. Har du hatt besøk.

Dn: ja, noen jenter fra klassen stakk innom med noen blomster.

L: Så hyggelig! Men du, vil du ha en gladnyhet?

Dn: Ja! Jeg er mer enn klar for en gladnyhet

L: Du blir skrevet ut i kveld! Du kan dra hjem!

--

Håper dere likte denne delen! Skrev den fra PCen til foreldrene mine og den er litt klikk, så håper det ikke er noen skrivefeil osv.