Secret feelings

Kapittel 13

Dn's pov:

Jeg og Isac var på vei hjemover. Jeg gruet meg skikkelig. Tenk om mamma ikke var hjemme, hva skulle jeg gjøre da? Jeg så bort på Isac. Han så ned på meg. Han så ganske bekymret ut. Jeg kjente en tåre trille ned kinnet mitt. Isac tok hånden sin og flettet den inn i min. Vi gikk hånd i hånd mot huset mitt.

DN: Isac? Hva skal jeg gjøre hvis mamma ikke er hjemme?

I: da kan du sove hos meg

DN: jeg vill ikke trenge meg på

I: du gjør ikke det. Jeg vill ikke at du skal være alene, tenk om noe skjer med deg

Jeg så opp på Isac og smilte. Når vi var utenfor huset mitt slapp jeg hånden til Isac. Jeg gikk opp mot døren. Den var fortsatt låst, det gjorde meg litt bekymret men jeg åpnet døren og gikk inn. Jeg tok av meg skoene og gikk inn. Isac sto i gangen, han ville egt bli med inn, men han fikk ikke lov. Jeg gikk rundt i huset. "Mamma! Er du hjemme?" Jeg fikk ikke noe svar. "Mamma! Er du hjemme?" Ikke noe svar nå heller. "Mamma! Mamma! Mamma!" Jeg skjønte at hun enda ikke var hjemme. "Isac!" Jeg hørte Isac kom løpende, og stoppet foran meg. "Mamma er ikke hjemme... Sikker på at jeg kan sove hos deg?" Isac så på meg og virket ganske redd. Han klemte rundt meg og hvisket inn i øret mitt "selvsagt kan du sove hos meg til meg til moren din kommer hjem". Jeg klemte rundt han og begynte å gråte. Det føltes ut som Isac virkelig forsto hvordan det var var at moren din ikke var hjemme og du visste ikke hvor hun var.

Isac's pov:

Jeg satt nede i stuen mens DN var oppe å pakket. Når hun kom ned hadde hun tatt på seg en joggebukse og hun hadde tatt på seg hettejakken sin, men hun hadde lukket den igjen. Jeg så spørrende på henne. Det var som om at hun skjønte at jeg så på hu, fordi hun svarte meg. "Vil ikke at foreldrene dine skal se kuttene mine". Jeg kunne jo skjønne at hun ikke ville at mamma og pappa ikke skulle vite det, men det var jo allerede for sent. Jeg hadde jo sladret. Men jeg sa ingenting.

Når vi var hjemme igjen satt mamma og pappa i sofaen. Ava var ikke hjemme, hun var sikkert til en venn ellernoe sånt. Jeg presenterte DN for mamma og pappa og sa hun bare kunne gå opp.

(F: Fredi L: Linda I: Isac)

F: Isac, er dette en så god ide da?

I: hva mener du?

L: du drar jo på turne i morgen, hadde du glemt det

I: hun kan jo være med

L: Isac, er det en god ide? Hva med Lasse og Daniel?

F: hva med Lasse og Daniel?

L: eeeemmm...

I: nei, det var ikke noe

L: Isac, han må få vite det før eller siden uansett

I: Lasse og Daniel har mobba DN... Og det var derfor hun prøvde å ta livet sitt

F: eeeemmm.... Hvorfor er hun ikke hjemme nå?

I: hun vet ikke hvor moren er

L: men hva med faren?

I: hun har aldri nevnt han, og jeg har ikke turt å spørre

F: hun kan få sove her, og hun kan få bli med på turne. Vi skal jo bare til Norge. Vi skal jo bare til Bergen, Drammen, Trondheim og Stavanger.

Jeg løp og gidde han en klem. "Tusen takk Pappa!"

Jeg løp opp til DN. Hun satt i senga mi og drev på mobilen. Jeg satte meg siden av henne og fortalte henne alt. Hun ble kjempe glad og klemte deg rundt meg og hvisket inn i øret mitt. "Tusen takk Isac"

I: vil du se en film?

DN: jeg er egt ganske trøtt.

I: ja, det er greit. Vi kan legge oss

Vi gikk på badet og pusset tenner osv. Når vi kom tilbake sa jeg til DN at vi ikke hadde noen madrass siden Ava hadde den fordi hun tydelighvis skulle sove i telt med noen venninner. Hun la seg ned i sengen min uten og nekte. Jeg la armen min rundt henne. "DN?" Jeg fikk ikke noe svar, jeg så bort på henne og hun hadde sovnet.

--

Håper dere likte denne delen :) Jeg får dessverre ikke laget noen deler før i morgen kveld fordi jeg skal ha besøk av besteveninna mi. Håper det går bra. Og tusen takk for snart 2K! :D