Secret feelings

Kapittel 5

Dn's pov:

Ordene til Isac gikk rundt i hodet mitt. Jeg visste ikke hva jeg skulle svare. Hadde han virkelig sagt det der til meg? Jeg bare smilte ett svakt smil. PlutSelig kom legen inn. Hun stoppet foran sengen. Hun hadde langt brunt hår, det stoppet rett over navelen. Hun hadde brune øyne. "Så DN. Varndu her igjen?" "Hva mener du med igjen?"pep det fra Isac. "DN har vært her før for å sy mange av kuttene sine, det har aldri vært så ille som det er nå. DN kan du forklare alt som skjedde i dag?" Legen ville vite alt, og jeg kunne se på Isac at han også ville vite det.

"Vell, vi skulle ha gym i første time. Jeg var klar for enda en dag i helvete, men merkelig nok så fikk jeg ikke høre noe før vi var ute i gymsalen. Guttene sa jeg måtte møte dem bak gymbygget når timen var ferdig, men når læreren kom sa han at jeg måtte gå til rektor sitt kontor så jeg gjorde det. Der satt Isac, og rektor begynte å snakke om at Isac var bekymret for meg. Når vi endelig fikk gå så var jeg ganske sur på Isac. Jeg husker ikke helt hva han sa, men han sa noe som jeg ble skikkelig lei meg for. Så løp jeg bak gymbygget. Også når det ringte ut kom guttene og begynte å slå og sparke meg. Når friminuttet endelig var ferdig så fant jeg en gammel glassflaske og slo den i bakken så den knuste. Jeg tok den største og den skarpeste biten og kuttet over håndleddet mitt. Det siste jeg husker var at jeg ropte på hjelp fra Isac". Jeg var helt våt på kinnen. Jeg gråt veldig.. Isac satt bare å så ned i bakken. Sykepleierne noterte ned alt. Når hun var ferdig fikk hun ut og jeg var alene med Isac igjen.

Isac's pov:

I: hvem var de guttene egt?

DN: det er egt ikke så farlig

I: jo DN, si det

DN så bare ned på armen sin og det røde som kom inn i kroppen hennes.

I: DN! Kan du si hvem det var som slo og sparket deg? Vær så snill

DN: nei Isac, det kan jeg ikke! Det kan ødelegge så mye for meg, og deg!

I: DN! Sjerp deg! Jeg vet hvem som gjorde det

DN: hvorfor spørr du med da?

I: jeg vet ikke.. Vil bare høre stemmen din.

DN så opp på meg og smilte. Hun hadde verdens fineste smil. Jeg elsket å se henne smile. Det var som om hele verden stoppet opp hver gang hun smilte. Og de vakre øynene hennes, de blå vakre øynene hennes. Jeg tror jeg kunne stirret hun inn i øynene hele dagen.

Jeg gikk bort til sengen hennes og satte meg på sengekanten. Hun smilte en gang til. Jeg tok tak i hånden hennes, men jeg tror hun fikk litt vondt så jeg la den forsiktig ned igjen. "Unskyld" pep jeg. Hun smilte igjen.

Dn's pov:

Isac satt på sengekanten min. Han hadde prøvd å ta hånden min men jeg fikk vondt så han la den forsiktig ned igjen. Jeg kunne se at Isac tenkte på noe. "Isac, hva tenker du på?". Han rødmet. Han rødmet veldig. Jeg begynte å le litt, og Isac rødmet enda mer. Jeg stoppet å le. Isac stirret meg inn i øynene. Han så ned på leppene mine, så tilbake i øynene mine. Han begynte å Lene seg mot meg. Skulle han kysse meg?

Isac's pov:

Jeg lente meg mot DN. Jeg hadde virkelig tenk å kysse henne. Nå var jeg bare centimeter fra leppene hennes. Jeg trakk leppene hennes, og hun kysset tilbake. Jeg gidde tegn på at jeg ville ha tungen inn, og hun lot meg. Men akkurat da kom gikk døren opp. Jeg trakk meg unna DN og tittet bort på døren. Det var moren til DN som sto der. Hun hadde store øyne, men det så ut som at hun kom til å begynne å le når som helst. "DN, ikke fortell noen om dette" hvisket jeg før jeg reiste meg opp og gikk ut.

--

Mer? Hva synes dere?