Secret feelings

Kapittel 4

Dn's pov:

"DN hva er det du gjør?!" Jeg snudde meg rundt. Det var Isac! Men han var for sen. Jeg hadde allerede tatt gassskår biten og dratt den over håndleddet. Blodet mitt bare fosset ut. Det gjorde så vondt! "Isac! Hjelp meg!" Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg så ned på alt blodet som bare fosset ned. Jeg ble utrolig kvalm og svimmel. Plutselig ble alt helt svart, of jeg landet i bakken med ett dunk.

Isac's pov:

DN hadde kuttet seg over håndleddet. Hun hadde besvimt. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, men det jeg visste var at jeg måtte ringe 113. Jeg tastet inn nr og fortalte hva som hadde skjedd og hvor vi var. Jeg fikk beskjed om og presse noe ned mot såret, så jeg tok av meg hettegenseren og presset det på kuttet. Det tok kanskje 5min så var sykebilen på skolen. De tok DN inn i bilen. Jeg fikk være med, noe jeg var ganske glad for.

*på sykehuset*

DN's pov:

Jeg våknet sakte opp. Hånden min verket. Hvor var jeg? Det eneste personen jeg å var Isac, og en rar ledning som var helt rød. Ledningen gikk inn i meg.

DN: Isac? Hvor er jeg?

I: du er på sykehuset

DN: hvorfor?

I: du prøvde å ta livet ditt bak gymbygget

DN: hvorfor lot du meg ikke?

I: fordi, jeg prøver å hjelpe deg gjennom dette

DN: hvorfor bryr du deg så mye?

I: jeg vet ikke... Jeg bare føler noe spesielt for deg

--

Mer? Sorry for at jeg ikke får oppdatert så mye, men jeg pusser opp rommet mitt nå.