Secret feelings

Kapittel 22

Isac's pov:

Jeg kysset DN litt forsiktig på leppene. Hun kysset forsiktig tilbake og jeg kysset enda hardere. Jeg prøvde å få tungen inn, men hun trakk seg unna. "Unnskyld DN". Jeg kjente jeg rødmet litt. Men det var flaut! Hun lo igjen... Nå ble jeg enda flauere. DN tok hånden sin opp til ansiktet mitt og begynte å stryke kinnet mitt med tommelen sin. Jeg smilte ett kort smil til henne. Hun var så snill. Hvorfor må Daniel og Lasse være noen dritt sekker? Jeg ville at DN skulle være min, men Lasse og Daniel ødelegger alt... De mobber DN... Hun har armene fulle av kutt og hun er alt for tynn. Jeg kunne jo dumpe dem, jeg har jo fortsatt Illu, Cappu og dem. DN forstyrret tankene mine. Hun kysset meg svakt på kinnet før hun reiste seg opp og gikk ut døren. Det tok ikke lang tid etter hun hadde gått ut døren før Lasse kom inn. Hadde han sett DN? Håper ikke det altså!

Lasse's pov:

Jeg gikk inn på rommet til Isac. Han så helt fjern ut. Som om noen hadde prøvd å voldta han. Men jeg spurte ikke hva det var, fordi jeg visste at Isac ikke likte å fortelle hemmelighetene sine videre til folk.

Jeg hoppet opp i sengen hans. Jeg dro fra han mobilen i hånden og gikk inn på twitteren hans. Jeg begynte å svare noen fans for han. "Love you to the moon and back❤️", "❤️Noora❤️ og "hope to meet you soon❤️ love ya".

Dn's pov:

Jeg hadde sovnet hos Isac i går. Det han skrev på twitter i går var ganske søtt. Jeg begynte faktisk å tro han likte meg. Men jeg likte ikke at vi måtte holde det hemmelig, men det var kanskje like greit. Lasse og Daniel kunne jo bli noen dritt sekker mot Isac også... Og det ville jeg ikke..

Åh... Jeg kjedet meg.. Kunne ikke jeg bare være som Isac? Kjent, han mange fans, og ikke bli mobbet? Ikke ha kroppen full av kutt... Jeg bestemte meg for å sende en melding til Isac.

DN: hei :) Finne på noe? Utenfor byen selvsagt :P <3

Isac's pov:

Lasse så overasker opp på meg. Han så nesten litt sur ut.. "Hvorfor får du meldinger av DN?" Jeg kunne høre irritasjon i stemmen hans..

I: jeg vet ikke... Hun er bare plagsom.

Jeg tok tilbake mobilen min og sendte en meldin. "Slutt å send meldinger til meg... Du må skjønne at ingen liker deg..."

Jeg ble skikkelig uvell av å skrive sånn.. Jeg følte meg skikkelig slem.. Jeg håpet bare ikke DN ble sur, noe hun helt sikkert ble... Jeg fikk plutselig skikkelig dårlig samvittighet... Jeg hoppet opp fra senga og løp ned til gangen. Jeg løp ut, uten sko og løp så fort jeg kunne mot huset til DN. Jeg banket ikke på, bare løp rett inn. Det var ingen biler utenfor, så hun var hjemme alene. Jeg løp inn på kjøkkenet og der sto hun. Hun sto i en singlet og shorts. Hun hadde mange kutt. Heldighvis ingen nye. Hun snudde seg rundt. Øynene hennes var helt rød og hovene og maskaraen hadde blitt gnidd utover ansiktet hennes. Hun slapp kniven rett i gulvet og løp mot meg.

Dn's pov:

Jeg slapp kniven i gulvet og løp. Løp mot Isac. Men istedenfor å løpe inn i armene hans løp jeg ut. Ut fra huset og oppover gata. Jeg hørte Isac rope på meg. "Dn!" "DN! Vent da!" "DN! Please vent! La meg forklare!" Jeg stoppet opp og Isac kom nærmere. Han stoppet rett foran meg. Han så meg dypt inn i øynene. "Lasse var hos meg! Hva ville du jeg skulle gjøre? Det er du som har sagt at jeg ikke skulle si noe til Lasse! Han begynte å spørre hvorfor jeg fikk meldinger av deg! Jeg måtte jo svare på ett hvis. DN jeg elsker deg av hele mitt hjerte og jeg har lyst til å kysse deg akkurat nå!" Mer rakk han ikke å si før jeg plantet leppene mine på Isac sine lepper. Jeg følte meg så trygg. Lasse og Daniel fikk bare bli sure. Isac ville beskytte meg, sant?

--

Sorry for lite deler osv... Vurderer å skrive en ny historie... Hvem ville lest den?