Secret feelings

Kapittel 18-Maraton

Isac's pov:

Smilet mitt gikk sakte bort. DN så opp på meg. Smilet hennes var også borte nå. Hun tok opp mobilen sin og sjekket instagram. Jeg tror hun fikk ett like stort sjokk som meg. Eller nei, enda større! Jeg kunne se sinnet hennes stige inne i henne. Hun begynte og gråte. Jeg gikk mot henne for å gi henne en klem, men hun bare skrek. Jeg skjønte at hun ble litt redd, så jeg gikk mot henne. Ikke for å gjøre noe farlig, ville bare trøste henne. Hun skrek igjen og begynte å slå mot meg. Jeg gikk litt unna. Hun tok mobilen sin og kastet den i veggen. Den ble knust i flere biter. Når mobilen var kastet i veggen begynte hun å løpe rundt på rommet mitt og kaste ting rundt i rommet. Lamper, bøker, blyanter og glass. Egentlig kastet hun alt hun så. Jeg prøvde å roe henne ned, men hver gang jeg gikk mot henne begynte hun å skrike enda høyere og slå mot meg. Hun tok tak i macen min og hadde tenkt å kaste den i veggen, men akkurat da kom mamma og pappa løpende inn. Pappa tok tak rundt DN. Mamma tok tak i macen min og la den forsiktig ned på bordet. Hun så bekymret ned på DN. DN satt bare og gråt. Hun gråt og gråt, hun prøvde å si noe, men det var ikke så lett å høre når hun gråt så mye. Pappa satt bare å strøk henne på ryggen. "Ssssshhhh DN. Kan du fortelle hva som skjedde?". Hun prøvde og få frem noen ord, men hun klarte det ikke. Mamma satte seg ned på gulvet siden av pappa og DN. "DN, slapp av, det går bra. Bare pust helt normalt. Dette ordner seg." Hun var rolig i stemmen. Jeg kunne høre at mamma var redd. Jeg var også ganske redd. DN hadde klikket helt. Hun hadde knust 4 glass, 2 talerkner, 1 lampe, 1 mobil og nesten macen min. Det var glasskår over hele rommet mitt nesten. DN gråt fortsatt som en foss. Jeg begynte å bli skikkelig redd, DN gråt skikkelig mye og uansett hvor mye vi trøstet henne bare fortsatte hun. Øynene hennes var helt røde og hovene. Etter kanskje 30-45min begynte hun endelig og roe seg ned. Hun gråt fortsatt litt men det var ikke så mye. Mamma hadde fått plukket opp alt DN hadde knust. Jeg var fortsatt litt redd for at det var noen småbiter her og der, jeg fikk støvsuge litt senere.

Dn's pov:

Jeg og Isac satt alene på rommet hans. Jeg satt med ryggen inntil sengen hans. Isac satt siden av meg men ingen av oss sa noen ting. Jeg var helt rar i stemmen etter jeg hadde skreket så mye. Det gjorde ganske vondt å snakke, men ingen av oss sa noe så det gikk bra. Jeg så i sidesynet mitt at Isac så på meg. Jeg snudde på hodet og smilte til han. Han smilte ett lite falskt smil tilbake. Han satte seg helt inntil meg. Jeg la hodet mitt på skulderen hans. Jeg ville egt at han skulle holde rundt meg, jeg føler meg trygg når han gjør det. Jeg tok tak over magen hans og klemte meg fast. Han tok armen min rundt meg og kysset meg i panna. Jeg så opp på han og smilte. Jeg trakk meg litt unna han og bare stirret ut i rommet.

I: DN?

DN: ja?

I: hva skjedde egt?

DN: jeg vet ikke. Jeg begynner vell bare å få nok av dette

I: jeg skjønner DN. Men vi skal klare dette sammen, du vet det?

Jeg bare smilte og nikket svakt til han. Han smilte tilbake. Vi bare satt å så på hverandre en stund før Isac begynte å lene seg mot meg. Jeg trakk meg unna. Han så ganske skuffet ut, men samtidig så han ganske sur ut. Han bare snudde hodet sitt vekk og så ned i bakken. Jeg følte meg slem, men jeg var virkelig ikke i humør til å kline med Isac nå. "Isac? Jeg er lei meg for at jeg trakk meg unna, jeg er bare ikke i humør nå. Jeg er sliten, jeg har vondt i hodet og jeg har vondt i halsen." Isac så bort på meg. Han nikket litt før han så lurt på meg. "Vent her DN. Kommer snart". Isac reiste seg opp og gikk ut av døra. Jeg satt på gulvet en stund. Akkurat ide du skulle gå ned for å se hva Isac drev med hørte du trinn i trappen.

Isac's pov:

Jeg var på vei opp trappen. Jeg hadde laget en kopp med kakao til DN. Hun hadde utrolig sår hals og hun sa at hodet hennes hamret. Jeg hadde også med en paracet. Jeg ville ikke at DN skulle ha vondt i hodet og at hun skulle ha sår hals, jeg ville bare det beste for henne. Jeg åpnet døren inn på rommet mitt og DN satt fortsatt på gulvet. Jeg gikk bort til sofaen og satte fra meg tekoppen på bordet før jeg satte meg ned i sofaen. DN så bort på meg. Jeg begynte å slå ned i sofaen som ett tegn på at DN skulle sette seg siden av meg. Hun reiste seg opp og kom mot meg. Selv om øynene hennes fortsatt var litt røde og hovene var hun fortsatt nydelig. Hun satte seg ned siden av meg. Jeg gidde henne tekoppen og fant em paracet. "Her DN. Drikk denne teen og svelg denne paraceten. Håper du er bedre til i morgen og er klar til å dra på skolen." Hun kysset meg på kinnet før hun smilte ett lite smil til meg. Hun tok paraceten i munnen og svelget den ned med litt te. Hun drakk teen veldig fort, det er vell ett tegn på at den var god. Etter hun hadde drukket opp teen gikk vi for å pusse tenner. DN var helt utslitt og det så ut som hun skulle sovne når som helst. Hun klarte nesten ikke og ha øynene oppe, men vi fikk oss til senga. DN la seg under dyna og pakket seg inn. Jeg bare lå med mobilen og svarte noen fans på twitter, helt til jeg hørte DN hakke tenner. Hun var skikkelig kald! Jeg gikk opp fra sengen og skrudde på varmeovnen jeg hadde. Jeg hentet en tynn dyne. Jeg bare kastet den ned på gulvet, jeg tok den tykke dyna mi og la den over DN. Nå hadde hun 2 tyner over seg, hvis hun ble kald nå var det noe galt. Hun hvisket fram tusen takk. Jeg tok med den tynne dynen min og la meg siden av DN. Jeg trakk henne inntil meg og kysset henne på kinnet. Hun var fortsatt veldig kald, men hun sovnet og det samme gjorde jeg.