En hemmelighet

De mektige

"Gustav, Henrik, Georg, dette er Maria" sier Jakob når vi kommer fram i et slags hus. "Så du er den nye i De mektige" sier en av mennene med veldig lyst hår. Nesten hvitt. "Jeg er Georg" sier han. Jeg bare smiler. "Vi har hørt mye om deg" sier en annen som har helt mørkt hår. "Er du tørst?" Spør han. "Nei, jeg har nettopp vært på jakt" sier jeg. "Jeg er Henrik" sier han. "Jakob!" Sier Lina som kommer gående bak oss. Jeg og Jakob snur oss samtidig. "Så hun er en del av oss nå?" Spør en gutt som følger etter Lina. Han var veldig søt. Brunt hår, gylne øyne. "Jeg er Linas assistent" sier han og bukker. Jeg bare smiler. Hvorfor bukket han? "Han er og kjæresten min" sier Lina fort og trekker han inntil seg. Så snur vi oss mot Gustav, Henrik og Georg. "Vis kreftene du har" sier han siste som sikret heter Gustav. Han så ikke så gammel ut. Kanskje noen få år eldre enn meg. "Hvilken skal jeg vise først?" Spør jeg. "Vis Lina sin kraft" sier Georg. Jeg begynner å se på Georg.

'Reis deg' tenker jeg.

Han reiser seg. "Stopp!" Skriker han og jeg stopper med en gang. "Imponerende" sier han og retter på klærne sine. "Les tankene til en av oss" sier Gustav og smiler vennlig til meg.

'Lurer på hvilke andre krefter hun har' tenker Gustav.

"Du får vite det senere" svarer jeg og smiler tilbake. "Hæ?" Spør Henrik forvirret. "Gustav lurte på hvilke andre krefter jeg har. Så svarte jeg han" sier jeg. "Imponerende" sier Georg igjen. "Men akkurat nå føler jeg meg litt tørst" sier han. "Da henter vi inn maten" sier Jakob. Det kom en haug av folk inn. De hadde kamera og kart. De var turister. Og det var da det slo meg. Det var bare Morten sin familie som drepte dyr. Alle andre drepte... Drepte... Drepte uskyldige mennesker. Jeg flyttet meg bakover helt til jeg traff veggen.

Jeg bare sto og så på når menneskene ble drept. Det lå livløse kropper overalt. Mange skrek. Andre ble helt gale. Gustav kom bort til meg. "Vil du ikke ha? Det er ferskt blod" sier han og smiler. "Nei, takk. Som jeg sa tidligere har jeg vært på jakt idag" sier jeg. "Ok" sier han så forsvinner han i menneskemengden.

Da alle lå livløse på gulvet kom en dame inn. "Ta å fjern alt sammen" sier Jakob som en befaling. Damen gjorde som han sa. Det tok litt tid for hun, men hun fikk alle ut en gang. Den damen var ikke en vamyr. Hun var ikke sånn sjapp og sterk. "Hvem var det?" Spør jeg assistenten til Lina. "Det var bare en dame som hjelper oss med å få mennesker inn her, og ut. Vi kaller hun ryddedame" forklarer han. "Men hun er ikke en vamyr" sier jeg. "Nei, når vi er ferdig med hun, spiser vi hun" sier han og slikker seg rundt munnen. Jeg bare nikker. Stiv av skrekk. "Maria, kom bort hit. Vi har fikset en egen stol her til deg" sier Henrik og vinker meg bort.

"Så hvilken eller hvilke krefter kan du?" Spør jeg når jeg kommer bort til han. "Jeg kan løfte på ting, bare ved å se på det" sier han. "Jeg har også den kraften" sier jeg. "Åja? Få se" sier han. "Det er ikke så lenge siden jeg fant ut av den, så jeg er ikke så flink i den kraften" sier jeg.

'Løft deg' tenker jeg og ser på en gaffel som ligger på bordet. Den løfter seg. Så legger jeg den ned igjen. "Bra" sier Henrik og klapper meg på skulderen.