En hemmelighet

Kraften vår

"De mektige er de som på en måte bestemmer alt," sier Miranda. "Hva har de med meg å gjøre?" Spør jeg. "De har også en sånn kraft som du har. Du kan lese andre sine tanker, en annen i de mektige kan få andre folk til å få vondt, føle seg forelsket eller noe annet bare med å se på dem," fortsetter hun. "Det hørtes kult ut!" Sier jeg. "Elise har en kraft," sier Morten og peker på Elise. "Hva kan du?" Spør jeg og snur meg mot hun. "Jeg kan se fortiden, men den forandrer seg stadig," sier hun glad. "Jeg vet dette høres rart ut, men kan jeg se om jeg har en annen kraft og?" Spør jeg. "Ja," sier Morten og smiler. "Jeg vil se om jeg kan skade noen," sier jeg. Men da jeg så blikkene sa jeg fort:"men hvis jeg klarer det, stopper jeg med en gang!"

Jeg begynner å se på Emre. Tenker på at han skal falle på knærne. "Ææ!" Roper Emre og faller på knærne! Jeg stopper med en gang. "Helt umulig!" Sier Egil. Jeg ser på han.

'Det er helt utrolig! Ønsket jeg kunne gjort det!' Hører jeg han tenke.

Jeg snur meg mot Morten. Han sitter der som en murstein. Helt stille. "Morten?" Sier jeg sagte. "Det er helt utrolig," sier han. "Du har til nå to krefter. Høre hva andre tenker og gjør ting med folk, bare ved å se på dem," sier han sakte og sitter med et tenke fjes. "Hva heter du?" Spør han. "Maria" sier jeg. "Vil du prøve en annen kraft?" Spør Miranda. "Okey, men hvilken?" Spør jeg. "Elise?" Spør Miranda og snur seg for å se på hun. Hun gir et blikk som jeg ikke forstår.

'Må jeg, så hun skal liksom prøve å se framtiden. Lurer på hvordan det går. Håper bare hun ikke klarer det. Eller kanskje. Sånn at jeg ikke trenger å se alt og passe på farer hele tiden' hører jeg Elise tenke.

Det såret meg veldig. Jeg snur meg mot Egil.

'Maria, hun ser såret ut. Lurer på om hun har hørt hva Elise tenker' hører jeg han si.

Jeg smiler litt av det. "Maria!" Hører jeg Morten nesten rope. "Unnskyld, Hæ?" Sier jeg og ser på han. "Jeg lurte på om jeg kan snakke med deg alene," sier han. "Ja sefølgelig," sier jeg. Plutselig kjente jeg en smerte der de to sirklene. "Ææ," skriker jeg. Så plutselig gikk det over. <Morten får noe over seg> ser jeg plutselig i øynene mine. "Morten flytt deg!" Roper jeg. Han gjør fort hva jeg sier. Og ikke 5 sekunder etter faller kysekronen der han satt. Jeg sitter sjokkert og ser på Morten.

'Hun reddet meg, utrolig. Så enten kan hun bare se farer, eller så kan hun se fremtiden' tenker han. Jeg reiser meg sakte opp. "Morten du ville snakke med meg alene," sier jeg sakte. "Ja, kan alle gå ut?" Spør han de andre.

"Maria?" Spør han. Jeg ser på han. "Du vet du er nå en vampyr," sier han sakte og rolig. "Ja" sier jeg. "Men du er ikke som alle andre vampyrer," sier han.