En hemmelighet

Egil?

"Jeg er blitt tilkalt for å hente deg" sier Roger. "Hvorfor det?" Spør jeg. "Det kommer gjester" sier han. "Skal vi drepe enda flere?" Spør jeg og ser sjokkert på han. "Nei, det kommer en vampyrfamilie. Og Jakob vil at du skal se hvordan de gjør det" sier han. "Ok" sier jeg uten å skjønne hvorfor jeg skal se på noen snakke.

"Maria!" sier Jakob når han ser meg. "Du skal sitte her" sier han og peker på en stol som ser inn i en vegg. "Hvorfor skal jeg se inn i en vegg?" Spør jeg og setter meg. "Det er et vindu" svarer han og åpner det. "Åja" sier jeg og legger til en liten latter i slutten. "Du skal hver her og se hvordan vi snakker med dem som kommer" sier han. Jeg bare nikker og ser ut vinduet. "Hade da" sier han og forsvinner.

Jeg må hver i 3. etasje mens der nede er 1. etasje. Nede i det rommet jeg skal se når de snakker er det 3 stoler. I den ene sitter Henrik. Så i midten sitter Jakob og den siste sitter Georg. Lina og Roger står ved siden av Georg. Gustav står ved siden av Henrik.

Så åpner døren seg. Inn kommer Morten og de? Hva gjør de her? "Hei Morten!" Sier Jakob. "Hei!" Sier Morten tilbake. "Dere leter etter en jente" sier Georg og setter seg i en annen stilling. "Ja, hun heter Maria" sier Miranda. "Det var hun som hadde alle kreftene" sier Egil. Han så helt forferdelig ut nesten som en zombie. Lilla poser under øyne, håret ligger helt flatt og ustelt, og han går i en slags rød morgenkåpe. "Hva ville du gjort hvis vi fant hun?" Spør Jakob. "Jeg hadde blitt så utrolig gl-takknemlig" sier han. Han skulle egentlig si glad. Hvorfor sa han det ikke? "Hvis vi ikke finner hun?" Spør Georg. "Da vil jeg spør om dere kunne tatt meg" sier han. Tatt han? Hva mener han? Snakker de et annet språk eller noe? "Du er dessverre for unik til det" sier Jakob og tar hendene sammen. "Men har dere sett hun?" Spør Emre som og ser litt ut som en zombie. "Vi har sett hun" sier Jakob sakte. "Hvor er hun nå?!" Spør Egil. "Jeg er ikke sikker på om hun vil at dere skal vite det" sier Henrik. "Vi må få vite det! Hun er en del av familien" sier Miranda rolig. "Dessverre er hun ikke lengre en del av familien deres lengre. Hun er en del av en annen familie" sier Jakob. "Hvilken familie?" Spør Morten like rolig som Miranda. "Det tror jeg heller at jeg ikke kan si" sier Jakob.

'Skal jeg si det? Eller vil ikke Maria?' Tenker Jakob.

"Der er hun!" Sier Egil og peker på meg. "Maria kom ned!" Roper Morten. Jeg løper ned og stiller meg ved siden av Jakob. "Er du en del av De mektige?" Spør Emre sjokkert. Jeg bare nikker. "Hvor er Elise?" Spør jeg og ser på dem. "Du hadde rett" sier Miranda. "Rett? Hva mener du?" Spør jeg. "Elise er forsvinner hun, og du sa det skulle skje" forklarer Miranda. "Men jeg er ikke i familien deres" sier jeg forvirret. "Nei, det er du som splitter familien, men det er fordi du er limet som holder oss sammen" sier Morten. "Jeg er ikke en del av familien så jeg kan ikke hver limet" sier jeg.

"Jakob, Please! Gjør det med meg" sier Egil litt irritert. "Vi vil ikke, du er for unik" sier Jakob like irritert. "Du vet hva jeg gjør hvis du ikke gjør det" sier Egil og kommer mot oss. Så setter han seg ned nesten som han skal fri. "Greit" sier Jakob og reiser seg. Han går bort til Egil og tar tak i hodet. "Vent! Hva skal dere gjør!" Sier jeg stresset. "Han vil ikke leve. Vi i De mektige har ansvar for at ingen skal røpe oss. Og Egil truer med at hvis vi ikke dreper han, skal han vise seg for mennesker" sier Gustav til meg. "Så dere har tenkt til å rive av hodet hans?" Visker jeg. Gustav nikker. "Egil! Ikke gjør det!" Sier jeg og går bort ved siden av Jakob. "Hvorfor bryr du deg? Du er ikke en del av familien" sier han litt trist og ser ned på det skitne gulvet. "Selv om jeg ikke er en del av familien, betyr ikke det at du skal drepe deg selv!" Sier jeg og bryr meg ikke om de andre. I en rask bevegelse reiste han seg opp, og stilte seg ved siden av Emre. "Jaså" sier Jakob.

Sirkelene! Satan! Herregud! Så vondt! Jeg faller ned på knærne!

<Elise kommer! Hun er sint. Knall røde øyne, bustete hår! Kommer mot meg. Tar meg og slenger meg i veggen>

"Maria? Går det bra?" spør Jakob og tar meg på skulderen. "Ja, det går bra" sier jeg og reiser meg. "Maria!" Sier Morten litt strengt. Jeg ser på han.

'Vi vet at det kommer en fare! Du må si hva det er' tenker har.

Jeg rister litt på hodet for å vise at at jeg har lest tanken.