En hemmelighet

Kysset

Jeg har ikke sett Kasper siden sist. Jeg spør mange ganger Emre om hvordan Egil har det. Fordi etter han ville kysse meg, og jeg ikke ville det. Emre har svart det samme hele tiden. Han har kjærlighetssorg, men at det blir bedre etter hver dag som går.

"Morten?" Spør jeg. "Ja" sier han og sett opp fra avisen. "Kan jeg snakke med deg?" Spør jeg. "Ja" sier han. De andre er på jakt. Så det er bare jeg og Morten hjemme. Morten har lest litt i avisen og sett litt på tv. Jeg har bare sittet og tenkt. "Hvorfor er jeg så spesiell for Egil?" Spør jeg. "Har du hørt om Kjærligeførlikk?" Spør han. "Ja, Georg fortalte hva det var" sier jeg. "Da har han vel fortalt at du ikke blir forelsket i noen andre uten om akkurat den personen. Eller hvis en skal bryte Kjærligeførlikk må det komme en annen jente i Egils liv" sier han. "Nei, Georg fortalte ikke det" sier jeg. "Hvorfor fortalte Georg om Kjærligeførlikk til deg?" Spør Morten og ser litt tulle mistenksomt. "Han bare, ehh... Ja... Han bare sa det" sier jeg. "Jaaa... Han bare sa det" sier han serkastmisk. Jeg begynner å le litt, og Morten ler med meg. "Jeg tror jeg tar meg en liten løpe tur" sier jeg og reiser meg. "Ok, men ikke bli for lenge borte" sier Morten. "Nei da" sier jeg.

Løper og løper. Elsker den følelsen. Vind i fjeset. Håret flagrer. Jeg løper og løper. Så stopper jeg. Lytter. En flokk med hjorter løper 2 km mot vest. Jeg setter meg på en stor stein.

"Jeg hørte du og vennen din kranglet" sier en bak meg. "Georg" visker jeg og snur meg. "Hei" sier han og setter seg ved siden av meg. "Hva skjedde?" Spør han. "Ingenting. Det er ingenting" sier jeg og ser en annen vei. "Maria?" Spør Georg og tar hode mitt i hendene hans. En hånd på hvert kinn. Sånn at jeg må se på han. "Han mistet kontrollen og du ble nesten drept" visker Georg. "Nei, jeg ble ikke skadet i det hele tatt. Det var han som ble skadet" sier jeg. "Det var fordi Emre brøt inn" sier han. "Hvordan vet du dette?" Spør jeg. "Jeg kan se framtiden" sier han. Jeg sukker. Han hadde gitt meg en advarsel den gangen.

Georg lener seg litt mot meg. Bare en millimeter, men jeg legger merke til det. Så enda en millimeter. Vi ser på hverandre. Til slutt er han bare en centimeter fra meg. Hvis han beveger hode en centimeter mot meg treffer leppene våres. Og han gjorde det. Han beveger seg den centimeteren så leppene våre møtes. Han hadde myke lepper. Kysset varer ikke lenge, men det varer lengre en det med Egil. Jeg lener meg tilbake. Georg smiler og lener seg tilbake han også. Jeg smiler og. Men ikke på den måten. Bare vennlig liksom.

Jeg løper hjem. Georg måtte dra han også. Det hadde skjedd en vamyrgreiene som de måtte fikse. Så da dro jeg også.

"Hei!" Sier jeg når jeg kommer inn i stuen. Ser på alle. Elise, Mirandra, Morten og Emre. Alle samlet. Vent! Hvor er Egil? "Hvor er Egil?" Spør jeg. Ingen svarer. Alle sitter og ser på meg. Jeg spør igjen. "Hvor er Egil?" spør jeg jeg igjen litt mer i panikk.

!Sirklene! Vondt! Jeg prøver å ikke skrike, men jeg faller ned helt ned. Ikke bare på knærne. Ligger som en fosterball. Sirklene gjør så vondt! Vrir meg i smerte.

<Egil ser på meg. Så går han bakover. Og forsvinner i en tåke>

Smerten går over. Jeg reiser meg blir helt stum! Hva har jeg gjort?!