Aziza er en normal person. Vel, i det minste trodde hun at hun var det.
Men etter en tur med bestevennen Johannes til deres tante og onkelen, som bor i en by med en forbudt høyde, og etter en farlig opplevelse hun ikke helt forstår, innser hun at ik...
«Ha det» sa Johannes veldig svakt, og liket til Johannes lå på steinen ved Aziza.
«Neiii!» Skrek Aziza akkurat samtidig som den rød dragen hylte og falt død på den brennende bakken.
Aziza følte at alt ble i saktefilm mens hun så på Johannes. Han kunne ikke være død! Han ble 15 neste uke!! Han var alt for ung til å dø!
Hun klarte ikke å gråte, det var ingen tårer igjen! Hun tenkte på landsbyboerne, hun håpet tanta, onkelen til Johannes og Maylia hadde det bra!
Steinen hun hadde dratt med seg Johannes opp på hadde litt gress og mose på og det hadde begynt å brenne nå. Hun løftet opp liket og gikk unna ilden. Den blå dagen hadde gått rundt i skogen og slokket brannen litt etter Johannes døde, men nå kom den tilbake og slukket brannen på steinen og på gresset. Når all brannen var slokket var det mange skadde trær og tørt, svart gress.
Aziza lå ned liket til Johannes på bakken og så på den blåe dragen.
Vær så snill hjelp meg! tenkte hun.
Hun gråt ikke, ikke en tåre. Hun hadde ingenting igjen, ingenting. Hun var sliten og trøtt, hun ville bare at de skulle være i huset til tanta og onkelen og leke med Maylia. Hun lå seg på bakken og håpet at alt bare var et vondt mareritt, at når hun våknet sov Johannes ved siden av henne og de var trygge.
Aziza så på dragen som gikk bort til Johannes sitt lik og så på det litt. Litt etter så dragen på Azizas slitene forpinte ansikt. Tilslutt bøyde dragen seg ned. Dragen bøyde seg ned på Johannes og det så ut som dragen kyssa såret.
Aziza skjønte ikke hva dragen hadde gjort før Johannes begynte å puste igjen. Dragen bøyde seg opp igjen og såret var nesten helt leget!
«Johannes!!» Nesten ropte Aziza og løp bort til Johannes som fortsatt lå på bakken og hadde lukkede øyne.
Etter en stund åpnet han øynene. Han så på Aziza, Johannes så inn i de redde, lettede og silkemyke, brune øynene.
«Aziza» sa han svakt.
Aziza ble lettet av at Johannes var levende igjen.
«Johannes, du er jo som Jesus!! «Sa hun. «Du døde jo og nå er du i live!!» Sa hun og lo en kort latter.
Johannes så fortsatt på Aziza når hun lo. Han prøvde å smile, men det var vanskelig. Jeg døde tenkte han, men jeg lever, Hvordan er det mulig?
Aziza hadde snudd seg til den blå dragen og klemte den hardt.
«Tusen hjertelig takk» hvisket hun til dragen.
«Bare hyggelig prinsesse» sa dragen.
«Hva?!» Sa Aziza forvirret og så på dragen.
Men dragen bare lagde en rumlende lyd, en takknemlig lyd.
Jeg er trøtt, sikkert bare det, dragen kunne ikke ha sagt noe tenkte Aziza. Johannes reiste seg opp veldig forsiktig og så på dragen.
Han gikk til dragen og hvisket ett svakt takk han også. Når han satt seg tilbake på bakken igjen så Johannes på brystet der såret var. Det var stort og rødt av blod, men det hadde kommet skorpe på allerede.
Den legende kraften til dragen hadde leget såret nesten helt og tatt vekk giften.
Ææ er #1 på Dragons og #8 på Fantasy Takk til de som leser (de veldig få som leser, haha)
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
