De fortsatte å gå ned trappen, det ble lysere for hver meter de gikk ned. Etter en lang stund sluttet trappen og de så en stor dør rett foran dem.
Døra var fullt av inngraverte skrifter i et ukjent språk. Det var også kalligrafi og tegninger av drager og mennesker som red på drager på døra. De var endelig nærme Aaldi.
«Jeg tror vi er nærme Aaldi» sa Johannes med sikkerhet i stemmen, men han følte seg spent og nervøs. De skulle dra inn i ett ukjent land de aldri hadde hørt noe om før tidligere i dag. Han var kanskje mest nervøs, de skulle dra inn i ett ukjent territorium som de visste lite om.
Aziza kunne føle at han begynte å føle seg nervøs. Hun tok hånden hans og klemte den hardt og betryggene. Hun var også nervøs og kunne føle sommerfugler fly rundt i magen.
Johannes klemte tilbake og følte seg litt mindre nervøs. De hadde den effekten på hverandre. De hadde alltid hatt en spesiell måte å kommunisere med hverandre på, helt siden de var små. Da de var små, hver gang noen av dem skulle gjøre noe skummelt, som sånn å dra til tannlegen og trekke en tann, var de alltid med hverandre før og hadde det hyggelig. Da sank den personens nervøsitet til nesten ingenting, og da det skumle skulle skje var ikke den personen nervøs lenger.
De gikk sammen mot døra og slapp fri hendene fra hverandre. De så på hverandre og Aziza nikket til Johannes. Sammen åpnet de døra til det ukjente landet.
VOCÊ ESTÁ LENDO
Dragehøyden - Kjærlighet og Drager
FantasiaAziza er en normal person. Vel, i det minste trodde hun at hun var det. Men etter en tur med bestevennen Johannes til deres tante og onkelen, som bor i en by med en forbudt høyde, og etter en farlig opplevelse hun ikke helt forstår, innser hun at ik...
