Dragehøyden - Kjærlighet og Drager

Ikke åpen - Kapittel 22

Da Aziza våknet merket hun at rommet var iskaldt. Hun så mot vinduet og gikk forsiktig ut av senga. Johannes sov fortsatt.

Hun gikk mot vinduet og så ut. Utenfor var hele landsbyen og dragehøyden full av snø. Mer snø enn det hadde vært, og mer enn Aziza noen gang hadde sett.

Ugh tenkte hun og lukket gardinene. Hun gikk mot skapet og tok forsiktig ut klærne hun skulle ha på seg og gikk inn på badet.

Hun så seg i speilet. Luen satt overraskende fortsatt på. Hun tok den av og så på toppen av hodet.

Hornene var fortsatt der. De fortsatte å stikke ut fra hodet og gjøre at håret hennes ble mer bustete enn det det allerede var.

Hun sukket og prøvde å børste håret som var nærmest hornene. Etter en stund måtte hun gi opp. Hun bestemte seg for å bare ta på seg klærne og lua igjen.

Da hun var ferdig åpnet hun forsiktig døren opp og gikk ut. Johannes sov fortsatt veldig dypt.

Hun så på han og begynte å smile litt. Han så veldig søt ut når han sov.

Hun ristet på hodet og sa til seg selv- Ikke se på han for lenge, da blir det bare rart.

Hun fortsatte å se på han sove litt lenger og deretter gikk forsiktig ut av rommet, lukket forsiktig døren igjen, og forsiktig gikk ned trappen til stuen. Hun gikk til kjøkkenet og begynte å lage litt frokost til seg selv.

Det er rart tenkte hun mens hun smørte smør på en brødskive. Det er rart at jeg alltid våkner før Johannes.

Hun tok tilslutt på ost på brødskiva og satte seg ned ved bordet.

Etter en stund kom Johannes ned og han så veldig våken ut.

«Hei» sa Aziza til han og gjespet.

Han sa hei tilbake og smilte til henne.

«Sovnet du sent i går?» spurte Johannes. Han så spørrene ut.

«Nei, bare våknet tidlig» sa hun nå med et smil. Hun klødde seg på hodet og sukket irritert.

Hun så opp på Johannes og sa «Jeg gleder meg til vi drar til butikken!» «Eller mer til når den dama tar disse hornene av hodet mitt!» hun pekte mot hodet og smilte.

Johannes smilte, lo og gikk mot kjøkkenet. Han stoppet ved kjøleskapet og tok ut rester fra middagen i går. Han hentet en tallerken og la restene der. Han tok dem inni mikrobølgeovnen og tok på tre minutter.

Da de tre minuttene var over tok han tallerkenen ut og gikk tilbake til spisestuen og Aziza.

Hun satt på telefonen da han kom inn, men hun så opp da han kom inn. Han satt seg ned ved siden av henne og begynte å spise.

De spiste ferdig og gjorde seg klar til å dra ut i «snøstormen».

De gikk ut og prøvde så fort de kunne å skynde seg.

Da de hadde kommet til butikken, gjennom all den nye snøen så de at butikken var stengt.

«Ikke nå!!» sa Aziza og prøvde å dra lua ned.

Heldigvis var ikke hornene så store, men de var for store til at lua ikke ville sitte fast på hodet.

«Vi får se om den er åpen i morgen» sa Johannes rolig og smilte et medlidenhetsfullt smil.

Da han så Aziza frusterte ansiktsutrykk gikk han litt nærmere henne og kysset henne. Hun ble litt mindre stresset.