Uken etter:
Hun våknet med et rykk, hun hadde drømt om moren. Moren hadde vist henne en stein og under steinen var det en trapp ned, og hun hadde hadde gått ned. Nederst av trappen hadde det vært..hun husket ikke, Hun husket bare et skarpt lys og en ukjent by.
Aziza så seg rundt i rommet og skvatt.
«Christer!» Ropte hun etter lillebroren mens han løpte ut av rommet. Hun gikk ut av senga og lå merke til en lapp på pulten hennes.
«Ikke si at Johannes har gitt denne lappen til Christer» sa hun lavt til seg selv mens hun tok opp lappen.
På lappen sto det: møt meg i parken utafor skolen kl 16:45 fra J.
Det var skrevet på en datamaskin, så det var vanskeligere å skjønne hvem det var fra. OK hvem er J? Tenkte hun, er det Johannes, Jolie eller Johan?
Sikkert ikke Johan for jeg kjenner han ikke så godt. Det kan jo være Jolie, men vis det var henne sa kunne hun bare sagt det eller gitt meg lappen istedenfor Christer.
Det er sikkert Johannes tenkte hun oppgitt. Hun hadde klart å unngå Johannes hele forrige uka, men det var hardt. Johannes hadde prøvd å snakke med henne vær dag, men hun bare ignorerte han.
Hun sukket og tok på seg klærne, putta lappen i lomma på jeansen og gikk ned. Hun spiste frokost i taushet mens faren og broren diskuterte fotballkampen de skulle se senere på dagen.
«Nei jeg tror ikke det er de som vinner» sa faren.
«Hvem tror du Aziza?»
«Eh... jeg aner ikke hvem som spiller engang pappa» sa hun og så på faren.
«Åja» sa han, «går det bra med deg?» sa han og så på Aziza, «du ser litt blek ut.»
«Jeg er bare litt sliten pappa»
«OK Aziza viss du sier det»
Aziza gikk fra bordet og tok på seg ytterklærne. «Hadet» sa hun til lillebroren og faren før hun gikk ut og lukka døra etter seg.
Nå hadde hun gått litt tidligere enn vanlig så hun på klokka, klokka var 08:10. Hun pleide å gå 08:20 for skolen var ikke så langt unna. Hun tenkte på lappen mens hun gikk.
Da hun kom til der moren til Johannes og Johannes bodde gikk hun fortere så Johannes ikke skulle se henne, men for sent. Johannes kom fort ut av døra og løpte etter Aziza, som også hadde begynt å løpe.
«Aziza!» ropte han etter henne.
Han hadde nesten tatt henne igjen.
«Vær så snill»sa Johannes når han hadde tatt henne igjen.
«Ikke plag meg» sa Aziza uten å bli følsom.
«Jeg vil bare si unnskyld!»
«Unnskyldning din er ikke akseptert Johannes.»
«Vær så snill Aziza!! La meg forklare i hvert fall!»
«Jeg er ikke interessert»
«La meg forklare vær så snill! Om hva som skjedde og det med bildet!»
«Du trenger ikke forklare bildet for på bildet er armene hennes rundt halsen din og leppene dine på leppene hennes!»
«Aziza tror du jeg hadde datet deg viss jeg ville ha Sophie Hansen?!»
«Nei men...»Aziza stoppet midt i setningen.
Han kunne bare ha slått opp med meg viss han likte Sophie tenkte hun. Han er jo ikke en sånn person som kysser andre bak ryggen til folk.
Hun tenkte lenge på akkurat det.
«Ok»sa hun tilslutt. «Du er tilgitt Johannes, men bare vis du ikke kysser andre jenter igjen!! Lov meg det!»
«Jeg lover» sa Johannes med begge hendene i været og et stort lettet smil i ansiktet.
Aziza hoppet nesten i armene til Johannes av savn og glede.
De klemte hverandre i en evighet. De var jo tross alt bestevenner også.
VOUS LISEZ
Dragehøyden - Kjærlighet og Drager
FantasyAziza er en normal person. Vel, i det minste trodde hun at hun var det. Men etter en tur med bestevennen Johannes til deres tante og onkelen, som bor i en by med en forbudt høyde, og etter en farlig opplevelse hun ikke helt forstår, innser hun at ik...
