Unike og spesielle - Kapittel 25

61 4 0
                                    


«Hva skjedde?»

Aziza skjønte ingenting. Johannes hadde vekket henne opp og sagt at hun var i fyr, men at han hadde slokket henne ned.

Hun var helt stille da han fortalte om at hun hadde vært i fyr. Hun kunne ikke tro det, det må være noe med henne. Først matteleksene, så hornene og så dette!? Hvordan hadde hun ikke brannskader?

«Hva skjedde Johannes!?» sa hun nå med mer trykk og bekymring.

Han begynte å forklare henne hva som hadde skjedd. Han så ikke på henne i det hele tatt, bare på føttene hennes. Han var kritthvit og sliten i ansiktet.

Aziza var sjokkert da han var ferdig. Hele kroppen hennes hadde vært i flammer.

«Hvordan brant ikke sengetøyet eller senga opp?» spurte hun og skjønte ikke hvorfor de ikke hadde gjort nettopp det. Johannes bare trakk på skuldrene og satt ned på sengen sin.

«Går det bra?» spurte hun bekymret og så på han. Han så fortsatt ikke på henne.

«Jeg ble bare veldig sliten av å løpe rundt i rommet og i gangen» sa han og endelig så på henne. «Jeg tror jeg bare må slappe av og sånn»

Aziza så usikkert på han. Noe følte annerledes, det var noe han ikke fortalte henne.

«Hva er det du ikke forteller meg Johannes?» spurte hun. Johannes så overasket opp.

«Ehh..» sa han og så bort fra henne. Hun ble litt nervøs av hans oppførsel. Hun var ikke vant til at han holdt hemmeligheter fra henne.

«Ehh..» sa han igjen. Hun bare ventet på at han skulle begynne å snakke. «Når du lå i sengen og du var i fyr, så var flammene dine lilla og grønne.»

«Hæ?!» sa Aziza sjokkert. Hun ville bare være normal. Hvorfor måtte dette skje med akkurat henne?

«Og de var veldig unike og spesielle. De fikk meg til å føle- jeg vet ikke, men det var en rar følelse. Jeg hadde lyst til å stå der og se på dem inn i evigheten»

Dragehøyden - Kjærlighet og DragerTahanan ng mga kuwento. Tumuklas ngayon