Mens de gikk tenkte Aziza lenge om hvordan fremtiden deres kom til å være.
Kanskje de ikke var venner? Kanskje de ikke gikk på samme skole eller bodde i forskjellige land!? Kanskje de var sammen og gikk romantiske turer i måneskinn. Det siste håpet Aziza inderlig at skulle skje. Hun hadde vært forelsket i Johannes siden året før, men de hadde jo vært bestevenner i en evighet.
Tenk om de slo opp og aldri ble venner igjen! Nei tenkte Aziza, ikke tenk sånn, Vi blir ikke uvenner, vi har aldri krangler i det hele tatt.
Mens Aziza tenkte sine tanker tenkte Johannes på spådommen. Hva med om jeg er gutten i spådommen? Hva om jeg har satt Azizas liv i fare? Nei det har jeg sikkert ikke tenkte han for å roe han selv ned.
De hadde ikke langt merke til det mens de gikk, men mens de gikk nærmere mot Dragehøyden kunne de høre rare lyder. De kunne lagt merke til det vis de ikke var oppslukt av tanker, men jo nærmere de gikk jo høyere ble de rare lydene. Og plutselig var de på Dragehøyden og begge våknet brått ut av tankenes verden.
«Vi har kommet fram, jeg lå ikke merke til at vi hadde kommet så langt» lo Johannes.
Aziza så på Johannes og ble forført av de pene lysegrønne øynene som var så vakre....
«Aziza? Hallo?» Sa Johannes langt borte.
«Hæ, ja jeg hører» sa hun fort og så fort bort.
«Hvor skal vi se oss rundt først?» spurte Johannes og så seg rundt.
«Hva med skogen??»
«Ja, det kan vi»
Johannes gikk mot skogen og Aziza fulgte etter. De gikk inn i den litt mørke skogen og så seg rundt. Alt virket fredelig og pent.
Johannes syntes Aziza alltid gikk saktere så lenger de kom lenger inn i skogen.
«Går det bra?» Spurte Johannes og så på Aziza.
«Ja da» svarte Aziza, «jeg er bare ikke vant til å være i Skogen»
«OK» svarte han og gikk videre mens Aziza fulgte sakte etter.
Plutselig var det noe som lettet rett ved siden av dem, noe de ikke hadde lagt merke til. Det føk opp og fløy opp i himmelen og alt ble stille. Aziza og Johannes hadde vært helt musestille av sjokk. Og så opp på himmelen. De så ingenting.
«Skal vi gå tilbake kanskje?» Spurte Aziza fortsatt skjelvene av sjokket.
«Ja, vi burde det kanskje» svarte Johannes og de jogga mer enn de gikk tilbake til lysningen de hadde kommet fra.
Når de hadde kommet nesten ut av skogen så stoppet Aziza.
«Hva er det??!» Spurte Johannes.
«Jeg lukter noe» sa hun og luktet med nesa. Johannes gjorde det samme. Ja tenkte han, det lukter noe, det lukter, han luktet litt mer.
«Det lukter røyk» sa Johannes etter en stund.
«Ja, jeg kan også lukte røyk» sa Aziza, «tror du det er fra landsbyen? «Sa Aziza redd og så på Johannes.
«Nei jeg tror det ikke er fra landsbyen, det må være noe annet sted.»
De snudde seg og så på skogen bak dem.
KAMU SEDANG MEMBACA
Dragehøyden - Kjærlighet og Drager
FantasiAziza er en normal person. Vel, i det minste trodde hun at hun var det. Men etter en tur med bestevennen Johannes til deres tante og onkelen, som bor i en by med en forbudt høyde, og etter en farlig opplevelse hun ikke helt forstår, innser hun at ik...
