Butikken - Kapittel 20

67 4 2
                                    


Det hadde vært en rolig dag så langt, og etter det intense kysset de hadde delt den morningen hadde Aziza aldri følt seg lykkeligere. Det var selvfølgelig til de hadde blitt «kastet ut» fra huset.

Onkel Paul og Tante Clara trengte huset til parterapigruppe som de skulle være husvert til. De hadde fått råd fra terapauten deres at høre andre mennesker i parterapi kunne dempe problemene deres. Aziza skjønte ikke helt hvordan det skulle hjelpe, men ja hun var ikke utdannet terapaut, så hun hadde ikke så mye å si i den saken.

«Dere kan jo gå rundt i landsbyen» hadde de sagt. «Dere er unge og smarte, dere finner sikkert på noe!» og det var derfor de nå gikk rundt i landsbyen og kjedet seg inderlig.

Det var helt til de gikk forbi en butikk. Det så ut som om butikken selgte magiting, og Johannes ble veldig nysgjerrig.

«Vær så snill, kan vi gå inn og kikke rundt i den butikken??» spurte han Aziza med tydelige «valpeøyne» og Aziza kunne ikke si nei.

«Okei, men ikke så lenge, sånne butikker gir meg gåsehud og ikke på den gode måten.» sa hun.

Da de gikk inn angret Aziza seg allerede. Det var litt varmere der inne enn der ute med snøen, men ikke så mye. Atmosfæren i luften var annerledes og rar. Aziza likte det ikke. Det var noe galt med denne butikken.

Det så ikke ut som om Johannes merket noe. Han bare gikk rundt og kikket på tingene. Når han så noe spennende så han på Aziza og pekte. Han smilte også hver gang. Aziza følte at det var verdt det.

Plutselig kom en dame ut fra et forheng bak kassen. Damen var ikke så høy, med blonde krøller og masse sminke. Hun hadde på sjal og fargefulle klær.

Hun lå ikke merke til dem før Johannes sa «Aziza, se på denne!» Da skvatt damen og så opp fra datamaskinen ved kassen. Hun så på dem med et rart blikk da Aziza gikk mot Johannes.

«Se hva det står!» Johannes pekte på en liten flaske. Aziza kikket nærmere og leste:

Finn ut om du har drageblod i årene ved å drikke denne! (Ingen fare hvis du ikke har drageblod) kan være bivirkninger hvis du har drageblod.

«Hæ?» hun så på Johannes og lo. «Hva søren!?» Johannes lo også.

«Det er ikke morsomt» sa plutselig butikkdama og kom fort mot dem. De stoppet å le fort og sendte hverandre et panisk blikk.

«Dette er ekte vare!» sa hun når hun hadde nådd dem. Hun tok flasken og så irritert på dem. Aziza og Johannes sto helt stille og var litt sjokka. Damen gikk til kassa igjen og tok ut to glass.

«Siden dere tror det er bare tull, hvorfor kan ikke dere prøve å drikke det da?» sa hun mens hun fylte vann og helte litt væske fra flasken i glassene.

«Her» sa hun da hun gikk tilbake til dem og tok glassene i hendene deres.

Aziza og Johannes var fortsatt litt sjokkerte, men de så på hverandre og sammen drakk de fra glassene.

Damen så på dem når de drakk og smilte et ond aktig smil og tok glassene deres fort og lå dem tilbake.

«Nå dra!» sa damen og hysjet dem ut av butikken.

Aziza begynte å føle seg litt dårlig litt etter de hadde blitt kastet ut fra butikken. Hodet hennes verket også.

Johannes så helt lik ut og hadde ikke noe hodepine eller følte seg dårlig. Han var fortsatt like smilende. Aziza bare så på han og hørte mens han fortalte om en gammel myte fra landsbyen.

Hun begynte å fryse litt og Johannes så det med en gang.

«Det er en kafé rett der borte, skal vi gå inn?» Sa han og hun nikket med en gang.

Da de hadde settet seg ned på cafeen og fått bestilt, følte Aziza seg allerede bedre. Hun var allerede varmere og børstet av snø. Da hun satt seg ned tenkte hun på at hun ikke burde ha drikket det butikkdama hadde gitt henne.

Aziza så ut gjennom vinduet og opp på Dragehøyden. Det så nesten helt likt ut, bare skogen var dekket av snø. Hun kunne ikke tro at bare for et halvt år siden, hun og Johannes hadde opplevd dragekampen. Det så ikke ut som om noen andre husket den dagen så særlig. Ingen hadde egentlig noe stor traume etter skogbrannen, men Aziza ville aldri glemme den dagen. Den dagen dragen hadde snakket til henne.

«Shit» sa Johannes.

«Hva er det?» sa hun og ble revet ut av tankene sine.

Hun så på Johannes sitt rare ansiktsutrykk. Det så ut som om han var både fascinert og sjokkert. Det var noe galt.

«Hva er det?» spurte hun igjen men med en mer desperat stemme.

Johannes så henne i øyne og sa «Du har horn Aziza»

Dragehøyden - Kjærlighet og DragerDonde viven las historias. Descúbrelo ahora