Jeg har tatt en veldig lang pause, men nå er jeg tilbake😊👍🏻Håper dere liker kapittelet♥️
Hvorfor dro du fra oss?» spurte Aziza tilslutt. Det hadde vært en ubehagelig stillhet. Hun var såret og forvirret. Hvordan kunne hun bare dra fra dem.
«Jeg var ung da jeg møtte din far» sa dronningen- Azizas mor. Det så ikke ut som om hun kunne fokusere på noe annet en moren, som i motsetning av Aziza, så overalt enn på Aziza.
«Jeg ville ikke bli dronning» fortsatte dronningen og sukket. Hun lå ansiktet i hendene. «Foreldrene mine hadde nettopp blitt drept og jeg var ung, i sorg og sint. Sint på verden og på alle.»
Hun løftet ansiktet bort fra hendene og endelig møtte Azizas blikk. «Det var ikke meningen at jeg skulle bli der så lenge, eller forelske meg der og få barn der for den skyld» hun sukket igjen. Blikket hennes var fylt med sorg og anger.
«Etter en stund måtte jeg tilbake her igjen, jeg hadde ikke lyst. Heldigvis går ikke tiden så fort som det gjør i deres verden. For mitt folk hadde jeg bare vært borte i noen få år, ikke 11 år, så de lå ikke så merke til at de ikke hadde noen dronning. Men så begynte skyggemagikerne å angripe oss og jeg måtte komme tilbake for å bekjempe dem. Som dere ser er vi fortsatt i krig, så det har ikke funket så godt» hun avsluttet i en trist tone.
«Jeg skulle komme tilbake til dere etter krigen, men krigen er ikke slutt enda og dere har allerede blitt så stor- store.» Stemmen hennes brakk og hun sluttet å snakke.
En ubehagelig stillhet fylte rommet.
ВЫ ЧИТАЕТЕ
Dragehøyden - Kjærlighet og Drager
ФэнтезиAziza er en normal person. Vel, i det minste trodde hun at hun var det. Men etter en tur med bestevennen Johannes til deres tante og onkelen, som bor i en by med en forbudt høyde, og etter en farlig opplevelse hun ikke helt forstår, innser hun at ik...
