«Snu dere sakte rundt og ta hendene opp hvor jeg kan se dem» sa stemmen igjen.
De snudde seg sakte rundt, og tok hendene opp. De var ansikt til ansikt med en ukjent gutt.
Han så ikke eldre ut enn 16. Han hadde svart rett hår og ekstraordinære lilla øyne. Han var veldig pen, synes Aziza.
Aziza ristet mentalt på hode, hun kunne ikke tenke sånn. Hun hadde jo Johannes, hun var sammen med Johannes. Eller, hun kunne jo tenke sånn om andre gutter, men bare ikke i den situasjonen de var i nå.
«Hvem er dere?» ropte gutten til dem igjen, selv om de bare var noen meter unna, «jeg kommer ikke til å spørre igjen!»
«Jeg heter Aziza» sa Aziza og prøvde å holde roen, «og dette er Johannes» fortsatte hun og pekte på Johannes ved siden av henne.
«Jeg har aldri hørt noe om dere» sa gutten i en streng tone «Alle som bor i Aaldi er registrert i hva slags rase du er, fornavn og etternavn»
«Ehh..» sa Aziza litt forvirret «Det er vel litt i overdrivelse, man kan ikke ha registrert alle som bor her?» hun så seg rundt, på alle folkene og alle bygningene som var innenfor rekkefølge. «Der ser ut som om millioner av mennesker som bor her!»
«Ja, det er det» sa gutten og smilte et stramt smil. «Men vi har våre metoder»
Han så litt ond ut i det han sa det. Aziza kjente at hun begynte å bli nervøs.
«Dere kom ut fra portalen fra den andre verdenen. Portalen er veldig voktet for at mennesker skal komme inn hit.» sa han med en kald stemme.
«Vi visste ikke det» sa Johannes ved siden av henne. Hun følte at han også begynte å bli nervøs, både av guttens ord og av hans oppførsel. «Vi er bare her for å få fikset ett problem, bare det» fortsatte han å si.
Aziza hadde nesten glemt hvorfor de var her. Hun hadde jo horn. De måtte bort, og i følge damen fra butikken dette stedet, Aaldi, var det eneste stedet man kunne gjøre det. De måtte fjerne hornene før de dro herfra, hun kunne ikke leve resten av livet med horn hun måtte skjule hver dag.
«Jaså» sa han, og ordene ble etterfulgt av stillhet. Han så nysgjerrig på dem. Etter en Stund sa han «Vi får se hva dronningen syntes om det»
Det siste de så før mørket overtok synet deres var den mørkhårede guttens nysgjerrige blikk på dem.
KAMU SEDANG MEMBACA
Dragehøyden - Kjærlighet og Drager
FantasiAziza er en normal person. Vel, i det minste trodde hun at hun var det. Men etter en tur med bestevennen Johannes til deres tante og onkelen, som bor i en by med en forbudt høyde, og etter en farlig opplevelse hun ikke helt forstår, innser hun at ik...
