FREDAG 4. DESEMBER 19.20
Det er rimelig unødvendig å gjøre lekser på en fredag kveld, men å gjøre noe annet ville bare ha vært nok et bidrag til stress. Stolen er ukomfortabel å sitte på, lampa på pulten er overdrevent sterk, og delkapittelet om den generelle relativitetsteorien virker veldig, veldig langt. Sander sitter og blar gjennom sidene. Studerer noen modeller. Leser det samme avsnittet tre ganger bare fordi han ikke får med seg et ord av hva som står.
Dette er unormalt, hvisker en tanke. Vanligvis kan han holde konsentrasjonen i timesvis, men nå tar tankene på et eller annet vis alltid en snartur innom gårsdagen og blir der. I stedet for å fundere over fysikk, sitter Sander Evensen og forsøker å psykoanalysere Elias. Han tenker på skjeve smil, på tykke øyenbryn, på et tregulv og lavmælt musikk. Han tenker på Leia, oppkalt etter en Star Wars-karakter, og på Legolas. Han tenker på filmen de så, men han klarer absolutt ikke huske hva den heter, han er ikke sikker på om han noensinne fikk det med seg, han fulgte tross alt nesten ikke med på den uansett.
Til tross for at han har hørt på Teenager Therapy i nesten et år nå, vet Sander fremdeles overraskende lite om Elias. Han aner ikke hvordan han fikk tak i nummeret hans, og enda mindre hvorfor han valgte å bruke det. Bokhandelen har jo et eget nummer, kommer han på nå, som er mye enklere å finne og mer naturlig å bruke uansett. Det mest forvirrende med det hele, derimot, er hvordan gutten så ut til å genuint ville ha ham der, som om han ville at han skulle bli, men kanskje Sander bare tolker ting feil, kanskje han leter etter tegn som ikke eksisterer. Det ville ikke ha vært første gang.
Et pling fra mobilen drar ham ut av tankene. Han føler seg patetisk for det, men hans første instinkt er at det kanskje er Elias selv, og han kaster seg derfor over den umiddelbart. Skuffelse fyller hele magen da han innser at det ikke er Elias, det er Adrian, som nok en gang spør om han vil komme over. Et løfte om videospill og sjokolade oppfølger den første meldingen. Da Sander leser begge uten å svare, slenger han til og med på et plis?
Sander kaster et blikk på bøkene fremfor seg, havet av lekser han må få gjort. Han svarer, han blir jo nødt til å svare, så han formulerer et kort, presist et han tenker sier det hele:
19.23 Patetisk nerd
Kan ikke, lekser
19.23 Innpåsliten ginger
Det er fredag????
Sander åpner ikke mobilen for å lese meldingen, han lar den bare lyse opp skjermen til den slukker av seg selv. Deretter renner oppmerksomheten hans tilbake til fysikken.
Alt han trenger er å fokusere. Det burde være lett. Han har tre uker på seg til neste prøve, men han har allerede planlagt hva han skal gjøre dag for dag, og han er ikke engang halvveis gjennom sjekklista for dagen. Hvis han blir hengende etter i dag, må han gjøre dobbelt så mye i morgen, og det er ikke sikkert at han rekker alt sammen, så da blir det trippelt så mye på søndag. Og sånn fortsetter det kanskje helt frem til prøven, hvor verst tenkelige scenario er at han kanskje får en fire. Sander Evensen får ikke firere. Han blir stressa bare av å tenke på det, så han klamrer hånda litt hardere rundt pennen og setter spissen mot papiret igjen.
Det banker på døra. Sander skvetter til, og pennen lager en stygg, viklete strek som strekker seg flere centimeter over siden, ødelegger notatene hans, gjør regnestykket uleselig. Et irritert sukk unnslipper leppene hans og han glefser mot døra: «Jeg prøver å jobbe!»
«Vi skal se på Star Wars,» kommer det fra den andre siden av døra. Stemmen tilhører ingen andre enn Sanders bror. Han burde egentlig ha skjønt det bare fra bankingen—det er kun Jacob som hamrer den så kraftig at en skulle tro han har en eller annen personlig vendetta mot den. «Vil du være med?»
Sander finner frem pennen igjen. «Jeg sa at jeg prøvde å jobbe, jo,» roper han tilbake.
Jacob åpner døra. Flott.
«Mamma blir pissed om du ikke kommer,» sier han. «Da tør jeg ikke gå ned.»
Sander sukker på nytt og spinner rundt i kontorstolen. Blikket hans faller på broren der han står i døråpningen, krøllete hår som er litt kortere enn hans eget, og—selvfølgelig—høyere enn han er. Det virker som om de gode genene løp tom da Sander kom til verden, for Jacob hadde allerede tatt dem alle for seg selv.
«Jeg har en fysikkprøve,» argumenterer Sander.
«Om tre uker, ja,» svarer Jacob. Det henger en prøveplan på kjøleskapet, det var moren hans som hang den opp, og nå går Jacob rundt og avslører Sander hver gang han bruker skole som unnskyldning. Han rynker panna på samme dømmende måte han alltid gjør i det siste, ser på Sander som om han skal til å si noe veldig seriøst.
«Hun ser det bare for din skyld. Du burde være litt mer med henne. Hun har det ikke særlig bra.»
Sanders blikk flakker vekk. «Jeg veit det. Jeg kommer når jeg er ferdig, fornøyd?»
Jacob rynker pannen enda kraftigere, han er åpenbart ikke fornøyd, men i stedet for å si noe som helst, slamrer han bare igjen døra og går. Kort tid etterpå høres Star Wars-introen fra stua.
Sander retter oppmerksomheten mot bøkene igjen. I samme sekund plinger det fra mobilen hans på ny, men det er nok en gang bare Adrian, som sender et bilde av at han spiser sjokolade alene med en Switch-kontroll i hånda. Jævla taper, er meldingen under den.
***
Innen Sander er ferdig har allerede Star Wars-soundtracket fra stua gitt seg. Det lyder overdreven tramping utenfor døra kort tid senere, som stort sett betyr at Jacob er sint og ønsker at alle skal vite det. Det overrasker ham av og til at Jacob liksom skal være den eldste av dem.
Klokka er halv ett. Sander går ut ifra at de andre skal til å legge seg uansett, så han blir værende på sitt eget rom. Å sjekke mobilen er poengløst—Adrian er åpenbart også sur, for han sender ikke flere meldinger. Det er stort sett aldri noe som skjer på Sanders mobil om det ikke er Adrian som maser eller sender memes bare han finner morsomme.
Han ender opp med å tegne i stedet. I utgangspunktet er planen bare å lage enda en navnløs karakter, men jo mer han legger til, jo mer begynner det å ligne en annen. Bølgete, mørkt hår og en sigarett dinglende i venstre hånd, en mikrofon i den andre. Da han er ferdig, stirrer han på sitt eget verk i noen lange sekunder, før han krøller den sammen og kaster den i retning av søppelkassa.
Han bommer.
a/n
når du må velge hvem av foreldrene dine du skal feire jul med og du bare får panikk fordi du ikke vil såre noen av dem... love that for me
YOU ARE READING
Bare Deg
Romance[bxb, julekalender] Sander har alltid vært bedre til å lytte enn til å snakke. Det er vel derfor han endte opp med å finne Teenager Therapy, en podcast laget av en anonym gutt fra hjembyen hans, Oslo. Uten å ha noe særlig sosialt liv å skryte av, bl...
