FREDAG 18. DESEMBER 07.37
Nok en gang er Sander farlig nære å bli for sen, men denne gangen skyldes det ingen andre enn hans egen mor.
«Ærlig talt, du burde bli hjemme en dag til,» sier hun for tredje gang mens Sander drar på seg ytterklærne i all hast. «Du var så dårlig i går—»
«Jeg må på skolen, okei? Vi skal gå gjennom noe viktig, jeg vil ikke gå glipp av det.» Han har i virkeligheten ingen anelse hva de skal gjennomgå, dessuten tviler han sterkt på at siste skoledag før juleferien vil være spesielt viktig. Likevel, bare for å være på den sikre siden, sørget han for å dynke ansiktet i vann og knipe seg selv i kinnene så han skulle se noenlunde levende ut da han sto opp i dag tidlig. Han vil uansett heller tilbringe tiden sin ved en pult der han kan tenke på noe annet enn å ligge i sin egen seng uten distraksjoner.
«Du kan be Adrian sende deg notatene sine?» foreslår moren hans, et siste forsøk på å få ham til å ombestemme seg. De har kranglet om emnet i nærmere et kvarter enda Sander allerede har pakket sekken og står med den i hendene, klar til å løpe ut døra.
«Adrian får like mye med seg om han er hjemme eller om han er på skolen. Jeg tror ikke han vet hva notater er,» poengterer han. «Jeg drar.»
Moren hans sukker overdrevent. «Jeg kjører deg,» insisterer hun.
Sander gir etter. Med moren hans er det bare kompromisser som gjelder. Hun får det stort sett som hun vil uansett. Han sitter i passasjersetet og stirrer olmt ut av vinduet, hjernen hans en strengt Elias-fri sone.
Helt til han tekster ham.
07.43 Mislykket komiker
Unnskyld. Jeg burde ikke ha gjort det, i hvert fall ikke uten å spørre, men det hadde sikkert ikke vært greit da heller. Sander helt ærlig jeg beklager. ting er bare veldig stress i det siste og du er den eneste som roer meg ned. jeg tok det for langt men jeg håper du kan tilgi meg, det kommer ikke til å skje igjen
Han pleier å være nøyere med punktum og komma. Sander skumleser meldingen, men øynene limer seg fast på setningen du er den eneste som roer meg ned.
«Åpenbart er jeg ikke det,» sier han høyt.
«Hva?» Moren hans kaster et blikk på ham fra førersetet. Han forklarer ikke hva han mener.
07.16 Mislykket komiker
Sander plis svar
Han slår mobilen av.
***
«Evensen, kan ikke du bli igjen litt,» sier Fredrik, og automatisk velter uroen over Sander. Han vet ikke hva problemet er denne gangen. Han fulgte med på alt læreren hans sa. Han skrev ned hvert eneste ord. Kladdeboka hans er nå fylt med tre hele sider med Fredriks mumling, i tilfelle noe skulle være relevant siden.
Han blir sittende ved pulten, men Fredrik vinker ham opp til kateteret.
«Hvordan går det med oppgaven?» spør han med et varmt smil. Overdrevent varmt. Han må tro Sander er på randen av mentalt sammenbrudd hvis han går ut av veien sin bare for å smile på den måten.
«Jeg har begynt,» svarer Sander monotont og drar ermene på hettegenseren over fingrene for å skjule at han har pirket dem til blods.
«Du ser litt syk ut,» påpeker Fredrik. «Sikker på at du ikke burde ha vært hjemme i dag også?»
«Det går fint.»
Fredrik slipper fra seg et tankefullt «hm». Sander begynner å bli veldig ukomfortabel av hele samtalen, og det blir ikke noe bedre av at Fredrik dytter en pose med Non Stop i hans retning. Fredrik har alltid med seg en pose med Non Stop.
Sander bare ser på at posen ligger der, uåpnet og ensom på kateteret.
«Du virker litt distré i det siste,» fortsetter læreren.
Vær så snill, noen, slipp meg ut herfra.
«Tenåringsårene er jo spesielt utfordrende,» legger han til. «Med alle mulige følelser og hormoner og disse sosiale mediene...»
Et vindu står åpent. Sander vurderer å hoppe ut, men beregner at han antakeligvis ville ha brukket et bein eller to i prosessen. Å komme seg til bussholdeplassen med et brukket bein kunne ha blitt potensielt problematisk.
«Helt ærlig, det går bra,» sier han i stedet. «Kan jeg gå hjem nå? Jeg har lekser.»
«Lekser,» gjentar Fredrik. «Du jobber mye med lekser?»
Hva slags spørsmål er dette? Virker det som om Sander ikke jobber med lekser? Er han fremdeles så dårlig? Gjorde han det dårlig i denne timen også?
«Jeg har inntrykket av at du stresser en del med skole. Og at det kanskje er noe... Mer enn det? Er alt bra hjemme?»
«Supert,» mumler Sander. Om Fredrik plukker opp på sarkasmen eller ikke, er han ikke sikker på.
Mannen kremter. «Jeg har snakket med kontaktlæreren din,» fortsetter han. «Vi er begge enige om at det virker som om du sliter litt med konsentrasjonen i det siste. Dette er ikke kritikk, Evensen, det kommer fra genuin interesse for ditt velbehag, okei?»
Sander ser på Non Stop-posen og begynner å skumlese baksiden av den.
«Så det jeg spør om,» sier Fredrik, før han nøler litt og begynner å se på posen foran dem, han også. «Er om du kanskje kunne ha tatt en prat med helsesøster? Det er selvfølgelig helt frivillig.»
Sander ser spørrende på ham. Han begynner å bli mer og mer målløs av hele samtaleemnet.
«Jeg tror jeg står over,» dytter han ut av seg.
«Okei, okei, det er greit. Er det noe du vil si til meg i stedet?»
«Som hva da?»
«Nei, jeg vet ikke. Har du noen kjæresteproblemer, kanskje? Det er jo mange på din alder som...»
Sanders blikk rømmer til Non Stop-en. Sukker, kakaomasse, kakaosmør, tørrmelk... Han har aldri lest så fort før i hele sitt liv. Hvis det finnes noe VM i lesing, hadde han garantert vunnet det nå.
«Jeg har lagt merke til at det ikke er så mange andre... Som deg, på denne skolen. Jeg tenkte kanskje det plager deg?»
Sander ser opp. «Hæ?»
«Vel, det er jo definitivt en mindredel av elevene på denne skolen av din legning, så jeg lurte på om—»
«Det er ikke det som er problemet,» avbryter Sander. «Tror du jeg blir forkjøla av å være homo?»
Fredrik retter armene opp i overgivelse. Sander stirrer forbløffet på ham og lurer på om dette er en slags test han ikke helt forstår.
«Greit, greit, jeg bare lurte. Ingen andre ting du vil si? Spørsmål?»
Sander ser lenge på Non Stop-posen. «Hva er karnaubavoks?»
Fredrik blunker forvirret. «Hva sa du?»
«Karnaubavoks. Det er den femte tingen på ingredienselista.»
Fredrik følger blikket hans til de begge ser på Non Stop-posen. «Ingen anelse,» innrømmer han, før han ser opp igjen. «Er det anoreksi? Er det det som—»
«Jeg tror jeg går nå,» avbryter Sander nok en gang. Han venter ikke på svaret før han plukker opp sekken sin og forlater rommet. Fredrik roper noe etter ham og han er relativt sikker på at det er god jul, men han svarer ingenting.
Han lurer fortsatt på hva karnaubavoks er for noe.
YOU ARE READING
Bare Deg
Romance[bxb, julekalender] Sander har alltid vært bedre til å lytte enn til å snakke. Det er vel derfor han endte opp med å finne Teenager Therapy, en podcast laget av en anonym gutt fra hjembyen hans, Oslo. Uten å ha noe særlig sosialt liv å skryte av, bl...
