Bare Deg

7. Mislykket komiker

MANDAG 7. DESEMBER 11:11

Sander sitter ved pulten og trommer fingrene mot overflaten av den. Foran ham har læreren begynt å snakke om en eller annen novelle fra realismen, men han har ikke fått med seg noe som helst.

Han vet at han antakeligvis ser elendig ut. Han må jo gjøre det, i og med at han maks har sovet fire-fem timer. Likevel sitter han der og tripper med foten, som om kroppen hans er en overflod av energi han ikke får brukt opp.

Mobilen hans ligger rett foran ham, skjermen svart. Han blir sittende og kaste blikk på den, som om han forventer at det skal komme noe, enda det ville ha vært latterlig. Hva forventet han, egentlig? Han vet kanskje en del mer nå. Han vet hvordan Elias ser ut om morgenen. Han vet at fyren tydeligvis er overdrevent god på å lage mat. Han vet at Elias bruker linser. Han vet hvordan stemmen hans høres ut når han sier «god morgen» mellom gjesp og hvordan øynene hans er hovne når de smiler mot ham etterpå.

Men det er ikke sånn at bare fordi han vet alt dette, er det en grunn til at mobilen hans skal vibrere. Han er ikke engang sikker på om de er venner, så hvor mye kan han egentlig forvente?

Da mobilen hans faktisk vibrerer, er han så sjokkert over det at han i et øyeblikk glemmer å late som om han følger med. Han drar den til seg umiddelbart, men det er ikke en melding fra Elias, teknisk sett. Det vil si, det er Elias, men ikke en melding fra ham.

Det er et varsel om at han har oppdatert podcasten.

Sander stirrer på skjermen. Stirrer og stirrer, helt til lyset nesten stikker ham i øynene. Vanligvis ville han ha hørt på den så fort som mulig, etter timen, kanskje til og med latt som om han måtte på do og forsvunnet i en halvtime her og nå. Men denne gangen bare stirrer han på varselet helt til skjermen skrur seg av automatisk, og for hvert sekund vokser en klump i magen hans seg litt tyngre.

Han har hørt på podcasten i nesten et år. Skal han slutte nå, bare fordi han på en eller annen måte har blitt litt kjent med Elias? Hvis han åpner episoden nå og hører på den med øreproppene gjemt i hettegenseren, telles det som tyvlytting?

Han tar seg selv i å lure på hvordan Elias ville ha reagert om han visste at Sander hører på podcasten. Sander antar at han kunne ha sagt det, men problemet er at han ikke gjorde det fra første stund. Han kan ikke si det nå uten å virke som om han har løyet i flere dager. Han har hatt sjansen flere ganger uten å ta den, og det er ingen garanti for at Elias ville ha forstått hvorfor han ikke bare sa det.

På den andre siden er det Elias, og han virker ikke som typen til å være langsint. Dessuten, i og med at de knapt kjenner hverandre, hvor sint kan han bli? Alt han vil finne ut er at en gutt han nesten ikke kjenner, viser seg å være en løgner.

Men, legger hjernen hans til. Det ser ut til at Sander på en eller annen måte alltid finner et men å legge til. Hvis Sander fortalte det nå, ville han umulig å fortsatt å snakke med ham. De ville aldri ha fått sjansen til å i det hele tatt bli kjent.

Han strekker seg etter mobilen igjen, blir sittende med den under pulten så det skal noenlunde se ut som om han følger med. Han finner frem Elias sitt nummer, den forrige meldingen han sendte, med adressen hans og ikke noe annet.

Sander føler seg i grunn litt kvalm. Han sitter og stirrer på den samme meldingen, overveier å bare si det nå og bli ferdig med det.

Hei, begynner han, bare for å teste. Dette er kanskje litt rart—

Han sletter den og begynner på nytt.

Elias. Det er noe jeg må si.

Men det virker bare dramatisk, så han sletter den også.