FREDAG 11. DESEMBER 14:36
Adrian vandrer inn i klasserommet og går omtrent direkte til Sanders pult. Biologi er det eneste faget de har samtidig utenom kjemi, men vanligvis pleier han da å sitte med noen andre. Denne gangen, derimot, går han rett til Sander og slenger seg ned ved pulten overfor ham, men passer på å vri stolen rundt så de får øyekontakt. Han ser alvorlig ut, og Sanders forvirring blir ingenting annet enn større da han sier:
«Har du hørt nyeste episode?»
«Hører du på Teenager Therapy?» utbryter Sander sjokkert. Han har ikke gjort det tidligere, i hvert fall ikke som Sander vet om.
«Jeg gjør det nå,» sier Adrian rolig.
Sander har aldri sett ham se så alvorlig ut. Han pleier ellers aldri å ta noe som helst seriøst, og likevel sitter han nå og ser ut som om han bringer med seg dårlig nytt. «Svar på spørsmålet,» gjentar han, åpenbart ikke i et spesielt tålmodig humør heller.
«Nei,» svarer Sander oppriktig. «Det var en spørsmålsrunde, så det føltes nesten galt nå som jeg kjenner ham litt, jeg vet ikke. Ikke at jeg kjenner ham veldig godt, men du vet, det blir kanskje litt... Altså, han vil kanskje ikke at jeg skal vite alt—Hva?»
Adrian dytter mobilen sin mot ham. «Hør.»
«Jeg sa jo nettopp at det føles galt,» protesterer Sander.
Adrian ignorerer det og trykker på PLAY-knappen selv. Sander skal til å skru det av, men pekefingeren hans stopper i lufta midt i bevegelsen da han hører Elias snakke.
Stemmen hans er litt annerledes når den spilles inn, men Sander har blitt så vant til den både i og utenfor podcasten at den lyder velkjent og nesten beroligende. Stemmen hans er så behagelig at Sander er overbevist om at han kunne ha tatt over for Sir David Attenborough som fortellerstemme i naturdokumentarer. Det kunne ha vært en dokumentar om hva som helst for Sanders del, han ville ha sett på den i timesvis uansett.
Han faller derimot ut av den transelignende tilstanden så snart han innser hva der er han hører på:
«Jeg skjønner ikke hvorfor alle ser ut til å være så interessert i kjærlighetslivet mitt,» sier stemmen til Elias, etterfulgt av en kort, nervøs latter. Han ler sånn foran Sander av og til, og merkelig nok blir han nesten sjalu over at noen andre kan få ham til å le sånn. «For jeg har ikke et. Men okei—Har du noensinne vært forelska? I såfall, hvordan endte det?»
Adrian stirrer intenst på Sander, som selv bare sitter urørlig og stirrer på mobilen som om han forventer at den skal gro bein og løpe vekk.
«Uh, jeg vet ikke helt. Kanskje? Jeg tror ikke hun likte meg tilbake uansett, så...»
«Jeg tror ikke jeg vil høre mer,» mumler Sander.
«Hysj.»
Adrian nistirrer på skjermen, og straks tar han seg i å gjøre det samme selv, enda han ga seg selv et løfte om å ikke høre etter.
«Hvordan endte det?» fortsetter Elias. «Uh. Vel, det endte aldri. Så.. Jeg burde kanskje heller si at jeg ikke tror hun liker meg tilbake. I presens.»
Adrian studerer ham, som for å lete etter reaksjonen, men Sander avslører ingenting. Det er absolutt ingenting som går gjennom hodet hans, utenom én enslig tanke: «Skru det av.»
Adrian hører etter denne gangen. Sander blir sittende og stirre på samme flekken der telefonen lå for et øyeblikk siden, for det ser ikke ut som om øynene hans makter å se andre steder.
YOU ARE READING
Bare Deg
Romance[bxb, julekalender] Sander har alltid vært bedre til å lytte enn til å snakke. Det er vel derfor han endte opp med å finne Teenager Therapy, en podcast laget av en anonym gutt fra hjembyen hans, Oslo. Uten å ha noe særlig sosialt liv å skryte av, bl...
