8. God natt, Sander Evensen

143 8 10
                                    

TIRSDAG 8. DESEMBER 15:32

«Er du klar over at du ikke har gjort annet enn å stirre på skjermen i sånn... Hele dag?» Adrian knipser to fingre rett foran Sanders øyne, som fører til at han skvetter unna.

«Hva?»

«Er du i det hele tatt til stede?»

Sander ser uforstående på ham. Så vidt han er klar over, har ikke Adrian gjort annet enn å snakke om Aurora hele bussturen. Vanligvis pleier han aldri å klage på at Sander er stille under disse monologene hans, for han er som regel alt for opptatt med å komme opp med ulike konspirasjonsteorier om hvorfor hun ikke er interessert. Sander har et vagt minne om at seneste teori innebar at Aurora egentlig er en russisk spion og derfor ikke kan bli involvert med norske gutter.

Da Sander ikke gjør annet enn å blunke forvirret, slipper Adrian fra seg et overdrevent langt sukk. «Glem det,» mumler han. «Hva driver du med, egentlig? Du er ikke så ille rett før en ny episode, engang.»

Først nå slår det Sander at han ikke har fortalt Adrian noe som helst. Forklarte han i det hele tatt hva han skulle da han forlot Adrian for å levere tilbake handleposen? Har han egentlig snakket noe særlig om det i ettertid? For alt Adrian vet, har ikke Sander snakket med Elias utenom den éne gangen på Haralds Vaffel.

Før han rekker å si noe som helst, plinger mobilen hans nok en gang. Adrian hever et øyenbryn da Sander ser på skjermen og prøver å late som om fingrene ikke skjelver av lysten til å svare umiddelbart.

Han motstår fristelsen, enda han er rimelig sikker på hvem meldingen er fra. Ordene hans er rotete og ingenting henger sammen da han endelig konkluderer med at han skylder Adrian en slags forklaring. «Så du vet Elias,» begynner han, men Adrian ser like uforstående ut som før, og navnet ser ikke ut til å vekke noen minner. «Han som lager Teenager Therapy, som vi møtte på Haralds Vaffel?»

«Møtte og møtte. Hvis jeg ikke husker feil var du dritklein og dere sa sånn tre setninger til hverandre.»

Sander skuler på ham og kjemper for å holde kommentaren om at selv tre setninger er mer enn Adrian noensinne har sagt til Aurora. Han holder den imidlertid inne, for av en eller annen grunn har han nesten dårlig samvittighet for å ha unnlatt å fortelle Adrian dette fra starten av. Hvis det liksom er meningen at de skal være venner, er Sander helt elendig på å leve opp til forpliktelsene det innebærer.

«Han inviterte meg på IKEA,» sier han brått. «Og så gikk ikke bussene lenger, så jeg sov over—»

Adrian avbryter før han kommer noe lenger. «Vent, han hva for noe?»

«Inviterte meg på IKEA,» gjentar Sander.

«Etter den kleine samtalen på Haralds Vaffel?»

«Vel, nei. Han dukket også opp på jobb. To ganger. Og så ringte han og spurte om jeg ville være med på IKEA.»

Adrian ser mildt sagt overrasket ut. Han står og holder i stanga ved utgangsdøra, munnen delvis åpen, og blokkerer veien for alle som har tenkt seg ut.

Sanders mobil plinger igjen. Denne gangen tillater han seg å lese begge meldingene:

15.36 Mislykket komiker:
I retrospekt var kanskje oransje litt vel entusiastisk

15.40 Mislykket komiker
Du vet ikke tilfeldigvis om maling er giftig for hunder?

15.41 Matkritikeren
Plis si at du ikke snakker om Leia nå

15.41 Mislykket komiker
Selvsagt ikke, jeg ga maling til naboens hund, hva tror du om meg?

15.41 Mislykket komiker
Jeg bare lurer

Bare DegWhere stories live. Discover now