DANGEROUS LOVE

Kapittel 2

Alicia sitt perspektiv 

«Har du en ekstra penn?» spør han før sekunder som føles ut som en evighet.

Jeg vender blikket bort fra han, og det føles ut som jeg kan puste ordentlig igjen. Herregud. Jeg drar frem pennalet mitt, og jeg kan høre han ler lavt. Jeg trenger ikke å spørre hva han ler av en gang, det er det rosa pennalet mitt med en liten enhjørning på. Irritasjonen bygger seg opp i meg, og jeg er litt usikker på hvorfor. Nei, det er jeg ikke. For det første velger han å sette seg ned ved siden av meg. For det andre forstyrrer han meg etter forelesingen har begynt. For det tredje så har han ikke med seg en egen penn en gang.

Jeg strekker han en penn uten en gang å møte blikket hans igjen. Jeg er nødt til å følge med på forelesingen.

Kvelden ankommer og alle jentene fra studenthuset sitter i den store fellesstuen, og alle har noe i de rød plast koppene sine, bortsett fra meg. Jeg har aldri smakt alkohol før, bortsett fra en liten cider som Karolina tvang meg til å smake på siden den smakte vannmelon, og det var tydeligvis vanskelig å få tak i. Jeg har på meg en søt lyseblå sommerkjole som får frem brunfargen jeg fikk i sommerferien, mens de andre jentene er stort sett kledd opp i altfor korte kjoler i svart eller rødt.

Plutselig banker det på døra, og alle skvetter til, før Sara hopper opp fra sofaen for å åpne. Inn døra kommer trøbbel gjengen. Dette må være en spøk? Kunne ikke Sara funnet noen litt normale gutter i det minste, ikke det at jeg bryr meg, men. Karolina gjør store øyene til meg, før hun ler, siden hun vet akkurat hvor oppgitt jeg er.

Jeg er veldig glad for at det er opptatt ved siden av meg i sofaen. Alle gutta tar frem noe å drikke på, og vi kan tydelig se at de har drukket litt før de kom hit, men nå begynner jo jentene her også å komme i ganske godt humør.

«Det er på tide med en drikkelek» hører jeg Sara rope ut, og jeg sverger på at jeg bannet lavt i det sekundet. Flere jubler for å vise ivrigheten.

«Drikkeleken går ut på at jeg leser opp noen spørsmål, som for eksempel hvem er fullest i dette rommet, så skal man kaste denne lille skumballen til den personen som du mener er fulest, og sånn fortsetter det «forklarer Sara, mens hun står oppreist og holder opp den lille rød skumballen.

Jeg har vært med på denne leken før, og pleier alltid å si at jeg må på do når de drøye spørsmålene kommer, fordi jeg helst vil unngå dem. Jeg er ikke personen som prater åpent om sånne ting.

«Kast ballen til den du tror kommer til å ligge med noen i kveld» roper Sara ut, før hun kaster ballen videre til Jenny som sitter ved siden av henne, og hun ler. Shit, her begynner det rett på. «Kast ballen til den personen du tror kommer til å kaste opp i kveld» roper Sara ut, og Jenny kaster ballen videre til gutten med det blonde håret, og gutta begynner å le.

Leken fortsetter, og jeg følger egentlig ikke så veldig mye med, før jeg plutselig ser at Karolina får ballen ved siden av meg.

«nei, den var til hun jenta i den blå kjolen» hører jeg gutten som sitter ved siden av trøbbel gutten si. Faen.

Og jeg har ikke fått med meg spørsmålet en gang. Akkurat som om han kunne lese tankene mine spør trøbbel gutten «Hva var spørsmålet igjen?». Sara roper ut «Hvem han tror er jomfru», og jeg angrer umiddelbart i det jeg møter blikket hans. Faen han smiler, før han tar en slurk av drinken sin.

«Hvem av guttene tror du har størst pikk?» hører jeg Sara rope ut som neste spørsmål, og jeg stivner til bare jeg hører ordet pikk. Karolina må ha merket det, så hun tar ballen ut av hendene mine, før hun kaster den fritt bort til der hvor gutta sitter, og han blonde strekker seg etter den. Jeg snur meg mot Karolina, før jeg sier lavt «takk», før jeg reiser meg opp for å gå inn på kjøkkenet for å fylle opp glasset mitt med Pepsi max.

Jeg setter meg opp på kjøkkenøya, før jeg tar en slurk av den kalde brusen min. Jeg er glad for at jeg kom meg bort, fordi nå orket jeg ikke et eneste spørsmål av den leken en gang til. Typisk at jeg fikk ballen når det var snakk om jomfru spørsmålet, det er ikke første gangen. Det må være det uskyldige utseende mitt. Hvem prøver jeg å lure? Det er jo sant Ja det er det. Jeg er tjue to år gammel, og er fortsatt jomfru. Jeg hadde en kjæreste på videregående, men det lengste vi gjorde var å kline, ikke noe mer.

«Vet du hvor det er blandevann?» spør en mørk raspende stemme meg, og jeg blir dratt ut av mine egne tanker.. I det jeg ser opp ser jeg rett inn i de grønne øynene. Jeg kunnet druknet i de øynene. Nei, Alicia. Slutt å tenk slike tanker. Han setter fra seg det tomme plastikk glasset sitt på kjøkkenbenken.

«Det er i kjøleskapet tror jeg» svarer jeg usikker. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg blir nervøs og usikker i hans nærvær. Jeg kjenner at jeg blir varm. Han åpner kjøleskapet. Blikket mitt møter ryggen hans, og jeg kan se tatoveringene gjennom den tynne hvite bomulls t- skjorta. Han har på seg de svarte jeansene igjen, men på disse er det et utslitt hull på det ene kneet. Eier han ingen vanlige blå jeans?

Han tar ut en cola boks, før han heller oppi litt brun veske fra glassflasken på kjøkkenbenken, og jeg kan lukte alkoholen helt over hit.

«Forresten» sier han, før han snur seg mot meg, og trekker frem kulepennen min fra baklommen hans. «Jeg glemte å gi deg denne, takk for lånet» legger han til. Visste han at jeg kom til å være på denne festen siden han tok med seg kulepennen? Vel, i utgangspunktet hadde jeg ikke forventet at han skulle levere tilbake kulepennen i det hele tatt.

Jeg tar imot kulepennen min, før jeg presser frem et svakt smil.

«Vi har ikke hilst ordentlig» sier han, før han rekker ut hånden mot meg, og jeg legger den varme hånden min i hans, mens jeg sier «Alicia». Jeg kan se at han måler meg med blikket sitt. De øynene. Det ser ut som han smaker på navnet mitt, før han sier «Alan». Irriterende nok kan jeg kjenne varmen i kroppen min i det huden min streifer hans, så jeg trekker til meg hånda. Han smiler til meg, før han tar med seg glasset sitt og forsvinner inn til de andre i stuen.

Alan. Alan. Så det er det han heter. Trøbbel gutten har et navn.

-------------------------------------------------------------------------------

♡ 𝓒𝓲𝓵𝓲𝓪

Lover dere at det blir mer kommunikasjon mellom Alicia og Alan i neste kapittel ♡