DANGEROUS LOVE

Kapittel 18

Alicia sitt perspektiv 

Mandagen ankommer altfor fort, og jeg og Karolina bestemmer oss for å sitte på biblioteket for å jobbe med en oppgave, siden det ikke var  forelesing i dag fordi foreleseren ble syk. Jeg tror jeg er den eneste studenten i klassen som blir lei seg når forelesinger blir avlyst, men det er fordi jeg bruker masse tid på å forberede meg.

Det tar ikke lange tiden før Karolina stiller spørsmålet som har vært ladd siden jeg kom hjem fra Alan i helgen.

«Så hva skjer egentlig mellom deg og Alan?» spør hun, og jeg kan høre at hun er usikker.

Hva skjer egentlig mellom oss? Det er et vanskelig spørsmål, fordi jeg vet at jeg har et annet svar enn Alan. Garantert.

«Eh» begynner jeg, fordi jeg er usikker på hva jeg skal svare. Jeg vet at jeg kan stole på Karolina, og at det ikke kommer til å bli spredt rundt på skolen, men jeg vet helt ærlig ikke selv hva som skjer mellom oss.

«Vi er venner» legger jeg til, og hun kan høre skurringen i stemmen min. Hun ser på meg med et «tror du jeg er dum» blikk.

«Okei, det har kanskje skjedd litt mellom oss» innrømmer jeg, før jeg kjenner at jeg blir varm i kinnene.

Øynene hennes blir store og bærer preg av sjokk.

«Har dere hatt sex?» spør hun lavt, før hun skanner biblioteket med blikket sitt for å forsikre seg at ingen hører samtalen våres.

«Nei, selvfølgelig ikke» svarer jeg kjapt. Jeg kunne hatt sex med Alan, faktisk ja. Kroppen min tiltrekkes av han på en måte som jeg aldri har fått erfare før. Selvom jeg er uerfaren har jeg jo sett mange gutter, men ingen har fristet. Før nå.

«Bare hver forsiktig når det gjelder Alan, siden du vet jo hvordan han kan være» advarer Karolina meg, og ansiktet hennes ser trist ut.

Jeg vet jo at det hun sier er sant, og det gjør vondt.

Jeg er ikke personen som legger meg under en gutt umiddelbart, siden jeg må få følelsen av at gutten virkelig ønsker meg og ingen andre. Den følelsen har ikke Alan gitt meg, enda..

«Ja, men hvordan går det med deg og Jack?» spør jeg for å føre samtalen over på noe annet enn Alan og meg.

Hun smiler umiddelbart i det jeg sier navnet hans, men svaret hennes sjokkerer meg «Vi bare ligger sammen».

Bare ligger sammen? Hvordan klarer folk å bare ligge sammen uten noe som helst følelser inne i bildet.

Jeg vet at Karolina kan se at svaret hennes sjokkerer meg, men hun lar det ligge.

Etter to timer med effektiv jobbing foreslår jeg at vi skal dra en tur bort til Alan og Jack, og Karolina var ikke akkurat vond å be.

Jack åpner døren i det vi kommer, og uten at jeg i det hele tatt spør forklarer han at Alan er ovenpå, så jeg går opp trappen. Jeg lurer på om Alan har fortalt Jack om oss og hva vi har gjort. Jeg håper egentlig ikke det.

Når jeg går inn på rommet til Alan er det låst, og jeg banker på flere ganger uten svar. Hvorfor låser han rommet sitt?

Jeg hører dusjen som er på fra badet. Kanskje han dusjer? Jeg banker på, før jeg hører den kjente stemmen til Alan som roper irritert «Hva er det?». Jeg klarer ikke å la være å smile over hvor fort hissig han blir noen ganger.

«Det er meg» svarer jeg, og jeg hører dusjen skrus av, og det tar ikke mange sekundene før han åpner opp døren og står foran meg naken og klissvåt. Jeg blir satt ut av synet som møter meg, men han tar tak i armen min, før han drar meg inn på badet og låser døra.