DANGEROUS LOVE

Kapittel 25

Alicia sitt perspektiv

Jeg lukker døren til Gabi sitt rom opp forsiktig, og ser at hun ligger i sengen sin med ansiktet gravd ned i puta. Jeg kan høre at hun gråter.

«Alan, gå» hører jeg plutselig hun rope, så jeg legger kjapt til med en rolig stemme «Det er Alicia.

Hun snur seg mot meg, og det er da jeg ser ansiktet hennes som er helt vått av tårer. Jeg kan se hvor mye Alan betyr for Gabi, så det er kanskje ikke så rart at hun ble lei seg når han blir så sint.

Jeg vet at grunnen til at Alan ble sint innerst inne handlet om at han følte seg truffet av teksten hun hadde skrevet. Herregud, jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg når han leste den teksten. Samtidig er jeg glad for at Gabi velger å skrive om et sånt tema. Gabi fremstår ikke som om hun kun er tolv år hvertfall.

Hun setter seg opp i sengen sin, og jeg setter meg ned ved siden av henne.

«Jeg vet at Alan ikke mente noe vondt med det» begynner jeg, men hun avbryter meg tvert «han blir alltid så sint". 

Det stikker i brystet mitt i det jeg hører Gabi si den setningen, mest av alt fordi jeg vet det er sant. Alan kan bli veldig fort sint, det vet jeg, men det gjør vondt å vite at Gabi sier dette om Alan, for det betyr at hun har opplevd han sint for mange ganger..

«Jeg liker Alan veldig godt, Gabi. Du har en fantastisk godhjertet storebror» trøster jeg Gabi med, fordi jeg vil ikke at Gabi skal ha en dårlig oppfatning av storebroren sin, men det er noe som gjør meg usikker i det jeg hører at jeg kaller Alan for godhjertet. Etter alle de gangene han har såret meg, men..

Alan har vært helt fantastisk siden i går, og jeg innser hvor dumt det høres ut som. I går liksom ..., men jeg vil gi han en sjanse. En sjanse hvor han kan motbevise oppførselen han har hatt mot meg tidligere. 

Gabi sine tårer har sluttet å renne, heldigvis.

«Jeg kan se at Alan liker deg også, Alicia. Blikket hans er på deg hele...» begynner Gabi, men blir avbrutt av døren som går opp, og der står Alan.

Jeg rødmer av ordene som kom ut av Gabi, selv om jeg vet at det ikke var Alan som sa det, men det føles fortsatt godt å høre det fra henne.

«Eh» begynner Alan litt usikker, og Gabi og jeg ser på han. Venter på hva han skal si.

«Gabi, det var ikke meningen å bli sint på deg...» legger Alan til, og han rekker ikke å fullføre engang før Gabi klemmer rundt han. Jeg liker å se Alan tilbringe tid med lillesøsteren sin, spesielt når jeg ser hvor mye hun verdsetter Alan. Alan verdsetter lillesøsteren minst like mye, det vet jeg, han bare viser det ikke på samme måte.

Jeg sender et smil til Alan, og han gir meg et stille «takk», fordi jeg snakket med Gabi. Kommunikasjon er vel ikke akkurat Alan sin sterkeste side, men jeg er glad for at han klarte å si noe i det hele tatt tilbake til Gabi.

Etter å ha spist oss mette på pizza og sett favoritt filmen til Gabi, nemlig Hannah Montana the movie, har hun nå lagt seg. Favoritt filmen til Gabi slo virkelig ikke an hos Alan. Plutselig merket jeg at han pustet veldig tungt når jeg lå på brystet hans, og da hadde han sovna. Jeg klarte ikke å la være å le når Gabi fant ut at Alan hadde sovnet og ristet i han til han våknet igjen. Ikke snakk om at han skulle gå glipp av yndlingsfilmen hennes.

Moren til Alan har redd opp senga klar til vi skulle komme. Det føles rart å være inne på gutterommet til Alan, og jeg legger umiddelbart merke til en bokhylle som står ved den ene veggen. Jeg tenker tilbake til da jeg så Alan på den første forelesingen, og jeg ble sjokkert. Han så ikke ut som typen som var interessert i litteratur. Jeg husker jeg stilte han spørsmålet om hvorfor han valgte å studere litteratur , når vi jobbet med oppgaven sammen på biblioteket, men jeg fikk aldri noe ordentlig svar.