Kapittel 42

2.2K 32 7
                                    

Alicia sitt perspektiv

Neste dag sitter jeg og Karolina klare for å drukne i pensumbøker på biblioteket. Hun hadde tidenes utspørring om hvorfor jeg ikke dukket opp på forelesingen i går, men jeg valgte å være ærlig med henne. Selvom hun ikke ble så veldig glad når hun hørte at jeg hadde gitt Alan enda en ny sjanse.

Blikket til Karolina er plutselig fylt med irritasjon i det hun ser på noe bak meg. Jeg rekker ikke å snu meg for å se hva det er, før jeg plutselig kjenner noen kysse meg på halsen. 

Jeg kjenner igjen varmen som sendes gjennom kroppen min. Jeg kjenner igjen de myke leppene mot huden min. Jeg kjenner igjen lukten. Det er Alan.

«Date på fredag?» hvisker han inn i øret mitt, og jeg snur meg mot han sjokkert. Spurte han meg virkelig ut på date nå? 

Han kan ikke ha hvisket så lavt, fordi Karolina ser på Alan som om han plutselig har fått to hoder.

Alan ser forvirret ut, mens blikket hans flyttes vekselsvis mellom meg og Karolina.

«Er det ikke slikt man gjør når man er kjærester?» spør han tydelig forvirret, og en følelse av glede spres i kroppen min. Jeg vet at Alan ikke er den mest romantiske typen, men at han prøver betyr mye for meg. Det betyr at han satser. Satser på oss.

«Jeg blir gjerne med på date» svarer jeg, slik at han ikke skal bli holdt på pinebenken lenger av stillheten min. 

«Du bør faen meg oppføre deg denne gangen» hører jeg Karolina slenge ut advarende mot Alan, og det er beskyttelses trangen hennes ovenfor meg som kikker inn. 

Munnen til Alan blir en stram strek, og jeg skjønner at Karolina irriterer han. Det er ikke vanskelig å se.

«Jeg skjønner ikke hvordan Jack holder ut med deg» svarer Alan, før han himler oppgitt med øyene. De to er virkelig ikke fan av hverandre, for å si det mildt.

«Tar du på deg skjorte?» spør jeg håpefullt, men jeg vet allerede svaret hans.

«Ikke faen» svarer han kjapt, og jeg blir ikke overasket. Jeg skjønner ikke hvorfor han ikke bruker skjorte, han hadde sett utrolig bra ut. Med tanke på det innblikket jeg har fått av klærne hans, virker det ikke som om han eier en skjorte engang.

Alan tar plutselig forsiktig tak i haken min, før han legger leppene sine inntil mine. Det er første gangen han kysser meg på skolen, så åpenlyst. Jeg besvarer kysset hans villig og tungen hans møter min. Strømningene er der umiddelbart. 

«Hello. Jeg sitter her fortsatt» avbryter stemmen til Karolina oss, og jeg klarer ikke å la være å smile.

Alan ser på Karolina, før han sier «Du må bare venne deg til det», og i neste sekund er han på vei ut av biblioteket. 

Alan sitt perspektiv

Jeg kunne se sjokket i ansiktet til Alicia når jeg spurte hun ut på date, tydeligvis hadde hun ikke forventet det. Vel, det hadde egentlig ikke jeg forventet av meg selv heller, så jeg forstår reaksjonen hennes hundre prosent. Jeg har aldri tatt med en jente ut på date før, så jeg har null peiling på hvordan man gjør dette..

Akkurat som en engel fra himmelen ser jeg Jack stående borte i gangen. Han har jo vært på utallige dates, så han må da kunne gi meg noen tips. Faen, det sitter egentlig langt inne å arrangere noe slikt for en jente, men når det er for Alicia så går det bra.

«Jack» roper jeg ut , og han snur seg mot meg. Jeg kjenner noen blikk fra noen jenter som jeg går forbi, men jeg overser det. Du har kjæreste nå, Alan. 

«Jeg trenger hjelp» sier jeg til Jack, men stopper opp i det jeg ser smilet hans vokse seg større og større for hvert sekund. Han vet at jeg aldri spør om hjelp, spesielt ikke når det gjelder damer.

«Hva gjør man på en date?» legger jeg til, og han ser på meg sjokkert. Han kommer garantert til å bruke dette mot meg senere..

«Jøss, du har jo blitt den pusekatten jo» svarer Jack meg med en humoristisk tone.

«Hadde du visst planene mine for hvordan den daten skal ende hjemme i sengen min, så hadde du ikke stått her og kalt meg for en pusekatt» slenger jeg tilbake, og jeg kjenner irritasjonen vokse i meg på grunn av kallenavnet. Ikke faen om jeg har planer om å være noe pusekatt, det kommer jeg aldri til å bli. Jack derimot, med nazi Karolina å forholde seg til,  vil nok etterhvert få et problem.

«Du kan jo lage middag , tenne noe lys og kjøpe en flaske vin» forslår Jack og jeg ser på han forvirret, før jeg spør «Tenne noe lys?».

«Det er slik jentene liker, fordi det er tydeligvis romantisk» forklarer Jack.

Lage en middag og kjøpe en flaske vin kan jeg forstå, men hva faen er romantisk med å tenne lys?

«Da må du få gutta ut av huset på fredag» ber jeg, fordi jeg ikke orker at daten skal bli avbrutt av gutta i kollektivet. I tillegg kan vi også bråke så mye vi vil uten at noen hører oss, ikke at jeg bryr meg om noen hører oss, men Alicia gjør.

«Greit. Jeg drar dem med meg på en fest» lover Jack.

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg stresser så mye over at denne daten skal bli bra, men jeg ønsker å imponere henne. Bevise at det finnes noen bra sider i meg også, det er ikke helt svart. 

Fortiden min er fylt med mye dritt, og jeg har gjort mye som jeg ikke er stolt av. Om hun hadde fått vite alt, noe hun aldri kommer til å få vite, så hadde hun vært borte før jeg rakk å fortelle ferdig historien. 

Nå har jo Alicia fått vite en liten del av mørket som bor i meg, og hun har enda ikke rømt. Jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å fortelle Alicia om pappa, men jeg vet at hun har hundre spørsmål i hodet sitt angående fortiden min. Så dersom jeg ga hun svar på noe, ville hun kanskje slutte å spørre,  eller kanskje det bare ga henne lysten til å vite enda mer..Det gjenstår å se.

------------------------------------------------------------------

♡ 𝓒𝓲𝓵𝓲𝓪

Alan planlegger en date for Alicia, noe han aldri har gjort før ♡ Hvordan daten går vil dere få vite i neste kapittel, og jeg kan love dere at det blir hett

Beklager for at jeg ikke har fått oppdatert så mye som jeg vanligvis gjør, men eksamen har fylt hodet mitt. Samtidig som jeg har strevd litt med skrivesperre.. 

Tusen takk for tålmodigheten deres! ♡ 

DANGEROUS LOVEOnde histórias criam vida. Descubra agora