DANGEROUS LOVE

Kapittel 31

Alicia sitt perspektiv 

Neste dagen ankommer, og du lurer kanskje på om jeg snakket noe mer med Alan i går kveld. Vel, jeg prøvde å ringe han for å si god natta, men han svarte meg ikke. Han er sikkert fortsatt sur for at jeg tilbringer tid med Paul, selv om det kun er vennskap mellom meg og Paul.

Jeg bestemmer meg for å ta med Paul til studentresturanten siden vi ikke har forelesing i dag.

Kroppen min stivner til i det jeg ser gjengen til Alan sitte innerst i lokalet, og blikket mitt møter Karolina sitt. Karolina har tilbringet mye tid med Jack i det siste, noe som får meg til å lure på om det kanskje har dukket opp noen sommerfugler der.

Karolina er den eneste som vinker, før hun kommer gående mot oss.

«Hei, du må være han nye. Jeg er Karolina, bestevennen til fadderen din» presenterer hun seg, og en latter kommer ut av meg ukontrollert. 

«Så hyggelig, jeg er Paul» hilser han tilbake.

«Dere må sitte med oss» slenger Karolina ut, og før jeg rekker å protestere hører jeg Paul si «Selvfølgelig».

Når vi går mot bordet møter jeg blikket til Alan, og han ser fortsatt sur ut. Hva feiler det den barnslige oppførselen hans? Paul og jeg setter oss ned på to ledige stoler ved siden av hverandre.

«Halla du er han nye er du ikke?» hører jeg Jack spørre over bordet. Det er faktisk ikke så mange av gjengen her i dag, det er Karolina, Jack, Alan og to andre gutter som jeg ikke vet hvem er.

«Stemmer det, Paul» presenterer Paul seg, og Jack tar runden mens han sier navnene på alle sammen til min store lettelse, siden jeg tror aldri Alan hadde presentert seg på eget initiativ.

Det tar ikke lang tid før maten ankommer, og begge to har bestilt pasta med kylling. Min favoritt. Jeg, Paul og Karolina snakker om alt mulig for å bli bedre kjent med Paul, mens de andre guttene snakker om en fest som tydeligvis skal arrangeres snart. Plutselig hører jeg Jack rope ut mot Paul «Du må bli med på en fest til helga, for å bli litt kjent med studentene. Jentene må ha noe å bite tak i nå som Alan er opptatt»

Jack ler av kommentaren sin, men Paul rekker ikke å svare før Mr. humørsyk på andre siden av bordet slenger ut «Jeg er faen ikke opptatt».

Hva? Maten stopper opp på vei inn i munnen min, og jeg møter blikket til Alan, men det er kaldt. Så kaldt at jeg kjenner hårene på kroppen min reise seg.  Hva mente han med det? Han fortalte meg senest i helgen som var at han ikke ønsket noen andre enn meg..

Det er helt stille rundt bordet. Ubehagelig stille. 

«Jeg blir med» slenger Paul tilbake til Jack, og bryter stillheten.

«Jeg trodde du var ferdig med jakten» hører jeg Jack si til Alan lavt, og jeg vet at det ikke er meningen at jeg skal høre det, men det gjør jeg. Selv om jeg ikke ønsker å høre denne samtalen, fordi jeg er redd for hva som kommer ut av munnen til Alan, så hører jeg den så klart og tydelig.

«Jeg knuller hvem faen jeg vil» hører jeg Alan svare Jack, og han prøver ikke engang å dempe stemmen sin. Alle rundt bordet hører det, og jeg sverger på at det kommer ut et smertefullt gisp av munnen min i det ordene hans treffer meg rett i brystet. Karolina vender blikket sitt mot Alan, og hvis blikk kunne drepe så hadde Alan ligget livløs på de grå flisene under bordet nå.

Jeg føler meg sårbar, og jeg stiller meg selv spørsmålet om hvorfor jeg ga han tillatelse til å ta det mest personlige og intime jeg hadde. Jomfrudommen min. Herregud, han tok jomfrudommen min for bare noen få dager siden.