DANGEROUS LOVE

Kapittel 3

Alicia sitt perspektiv 

Når jeg går ut til de andre ser jeg at de har satt opp et beer pong bord, og Karolina og han blonde gutten fra trøbbel gjengen står som et lag.

«Alicia, kan du være på lag med Alan» hører jeg Karolina rope mot meg, og jeg ser på Alan som står alene på den andre siden. I dette øyeblikket kunne jeg gjort alt for å bare kunne gå opp på rommet mitt, skru på Sam Smith, og bare slappe av, allikevel beveger føttene mine seg i retningen mot Alan.

Jeg ser ned i koppene som er fylt opp med øl, før jeg møter blikket til Karolina. Hun vet akkurat hva jeg tenker. Jeg drikker ikke.

«To sek» hører jeg Karolina si til han blonde fyren, før hun forsvinner inn på kjøkkenet.

«Jeg har ikke hilst på deg» sier den blonde fyren før han kommer bort til meg, før han legger til «Jack». Jeg hilser tilbake mest for å være høflig, siden jeg ikke har så stor interesse for å bli bestevenn med denne gjengen akkurat. Jeg skjønner fort at Alan og Jack er gode venner, noe man kan antyde på den felles interessen for å fylle opp kroppen sin med så mye blekk.

Jeg får bekreftet det jeg trodde Karolina skulle i det jeg ser tre av våres kopper blir byttet ut med vann.

«Han er ikke så full» hører jeg Jack ler i det han ser hva Karolina har gjort. Alan ser ned på koppene mens han rynker bryna, før han ser på meg litt forvirret.

«Jeg drikker ikke» forklarer jeg lavt, men ikke lavt nok fordi Jack har fått det med seg, før han sier «Sjokk, først er du jomfru, men så drikker du ikke heller».

Karolina ser stygt på han. «Jack» hører jeg Alan si advarende med et sint blikk til kompisen sin. Hæ? Jeg hadde ikke blitt sjokkert om det var Alan som sa det. Alan snur seg mot meg, før han gir meg beer pong ballen som et tegn til at jeg kan begynne, og jeg smiler, tross for situasjonen jeg befinner meg i.

Ballen treffer rett oppi koppen som står fremfor Jack, og jeg klarer ikke å la være å smile. Karolina treffer som et skudd tilbake, og smilet mitt slukner før jeg henger med geipen. Alan ser på meg og smiler, før han tar tak i en kopp med øl og heller nedpå. Jeg klarer ikke å la være å legge merke til den store tiger tatoveringen hans som han har oppover venstre armen.

Jeg gjør tegn til at jeg må på do, så jeg forsvinner opp i andre etasje hvor jeg har rom, før jeg går inn på badet. Jeg kan ikke forstå at jeg faktisk står og spiller beer pong på lag med Alan, og han virker litt hyggelig. Eller? Det er en del i hodet og hjertet mitt som forteller meg at jeg burde ta avstand, samtidig er det noe i meg som trekker meg mot han.

I det jeg går ut av badet går jeg plutselig rett inn i en sterk mannekropp, og jeg blir kvalm av lukten. Han lukter en blanding av alkohol og røyk.

«Neimen, hvem søtnos har vi her?» mumler han over meg, før han presser meg opp etter veggen med den tunge kroppsvekten sin. Jeg er fanget. Mellom en ukjent ekkel mann og den kalde hvite veggen.

Faen. Jeg kjenner plutselig en kald følelse gå igjennom hele kroppen min, og jeg blir redd. Han tar tak i hodet mitt, før han lener seg mot meg med de ekle leppene sine. Nei. Stopp.

Jeg prøver igjen i det jeg innser at jeg ikke roper. «Slutt» roper jeg gråtkvalt.

Plutselig er det noen som drar han unna meg, og jeg blir stående igjen for å prøve å få igjen pusten som jeg innså jeg holdt. Når jeg ser ved siden av meg sitter Alan oppå denne ekle fyren, før han plasserer et hard slag i kjeven hans.

«Du lærer aldri» hører jeg Alan si, og da går det opp for meg at de to kjenner hverandre.

Jeg løper inn på rommet mitt, fortsatt redd. Livredd. Jeg trodde denne ekle fyren skulle gjøre noe med meg som jeg absolutt ikke ville. Han må være en del av gjengen til Alan, siden de kjenner hverandre. Faen, jeg visste at denne gjengen var trøbbel.