Alicia sitt perspektiv
Alan stopper bilen utenfor studenthuset mitt, og øynene mine verker etter alle tårene som har rent ut av dem hele veien hjem. Den eneste lyden som har vært tilstede har vært lyden av hulkene mine, som representerer et knust hjerte.
Det gikk tusen tanker gjennom hodet mitt i det jeg fikk greie på hemmeligheten. Hemmeligheten han har brukt all sin kraft på å holde skjult fra meg, og jeg forstår nå grunnen. Han har holdt det skjult fordi han visste at det ville ødelegge oss. Ødelegge oss på en helt spesiell måte. Det er akkurat som om du kjøper et dyrt glass, og du blir fortalt dersom glasset knuser er det ikke sikkert du får tak i et nytt glass. Han visste at det lå en risiko bak hemmeligheten, han fikk advarselen om at ødeleggelser kunne oppstå, og at limet for å lime sammen hjertene våres ikke var tilgjengelig for salg.
Jeg føler sympati ovenfor Belle. Jenta som fikk hjerte sitt knust på den mest utenkelige måten. Når jeg hørte hva Alan hadde gjort mot henne fikk jeg en sterk følelse av avsmak i meg, og det gikk opp et sterkt lys om at jeg virkelig ikke kjenner Alan. Lyset har blendet meg så sterkt at det har gjort meg blind.
Måten jeg ser på Alan kan forandres i løpet av noen få sekunder, men følelsene mine for han sitter fortsatt i meg. Følelsene mine ovenfor Alan er så sterke, at jeg vet at det vil ta lang tid for meg å komme meg over han. En stemme i hodet mitt skriker Ikke gå fra han!
Jeg vil så inderlig høre på den stemmen, siden det siste jeg vil er å forlate han. Jeg vil ikke at alle minnene mellom oss, plutselig skal bli historie. Jeg vil skape nye minner. Minner som vil være med oss for alltid.
Akkurat som om han leser tankene mine hører jeg Alan bryte stillheten "Du vet at vi ikke kan fortsette, Alicia»
Stemmen hans skjelver. Han har vondt. Jeg kan se det.
Jeg rister på hodet, akkurat som at jeg ikke vil godta at han bare går fra meg uten kamp. Jeg vet at hemmeligheten har bryt oss ned, men vi kan være sterke sammen. Sterke nok til å bygge oss opp igjen. Det vil ta tid, men den tiden er jeg villig til å ofre, fordi tanken på at vi skal gå fra hverandre er tyngre.
"Alan, vi kan klare å komme oss gjennom dette" sier jeg lavt.
Han puster hardt ut, før han legger til med en bestemt tone "Det er over, Alicia! Jeg kommer bare til å fortsette å såre deg. Det er det jeg driver med. Det er det eneste jeg kan. Jeg er verdensmester i å knuse hjerter"
Ordene hans sender en smertebølge gjennom kroppen min. Bare tanken på at vi ikke skal være sammen lenger får tårene mine til å renne fortere.
«Men jeg elsker deg, Alan» kommer automatisk ut av munnen min, mellom hulkende. Hva sa jeg nå?
Smerten får frem ærligheten min, men jeg er glad for at han får høre det. Fordi det er sant. Følelsene mine for han er så sterke, så det hadde vært en kjempe stor løgn om jeg fortalte meg selv at jeg ikke elsket han.
Han ser på meg sjokkert, som om han ikke skjønner ordene som kommer ut av munnen min. Han snur hodet sitt brått fremover, og blikket hans er festet til rattet på bilen. Han aviser ordene mine. Jeg kan kjenne det.
«Du elsker meg ikke, Alicia. Du prøver bare å lure deg selv til å tro at jeg er god person» kommer lavt ut av han, akkurat som et kraftig sukk.
Ordene hans får meg til å gråte enda mer, og jeg må puste kontrollert slik at ikke hulkene mine kveler meg.
«Det er ikke sant. Jeg elsker deg, Alan. Det kommer jeg alltid til å gjøre» klarer jeg så vidt å presse frem mellom smerten i brystet mitt.
Leppen hans skjelver, mens han fortsatt har blikket sitt festet til rattet. Han nekter å se på meg. Øynene hans er lukket igjen. Han gjør alt han kan for å ikke slippe ordene mine inn på seg.
«Se på meg» ber jeg, fordi jeg trenger at han møter blikket mitt.
Istedenfor å se på meg, rister han kun på hodet. Han vil ikke møte blikket mitt. Jeg innser at kampen om å overtale Alan til å gi forholdet en siste sjanse er tapt..
Noen må fortelle meg hvorfor vi gjør det slutt, fordi jeg vil ikke forstå. Er det forskjelligheten som drar oss fra hverandre? Er det hemmeligheten som ble for vanskelig for meg å takle? Er det Alan som dytter meg vekk ,fordi han ikke vil fortsette å plage meg med fortiden sin? Eller var det bare aldri meningen at det skulle bli oss? Kan noen fortelle meg!
Når Alan ikke vil møte blikket mitt tar jeg tak i ansiktet hans med begge hender, og tvinger han til å se på meg. Jeg kan kjenne hvordan han reagerer på berøringene mine. Når han åpner øynene sprekker siste del i hjertet mitt. Den siste delen som holdt de to siste bitene sammen. Nå ligger alle bitene fra hjertet mitt smadret under en tung stein.
Fordi øynene hans er fylt med tårer, og en tåre renner nedover kinnet hans, uten antydning til lyd. Han gråter stille, og det gjør så utrolig vondt å se han slik.
«Du er nødt til å gå, Alicia» sier han bestemt, mens han lukker igjen øyene sine.
Tonen han har i advarselen sin får meg umiddelbart til å slippe tak i han. Akkurat som om jeg har rørt ved noe farlig, og den skrikende advarselen får meg til å slippe tak umiddelbart.
Stemmen i hodet mitt har plutselig endret mening, fordi nå skriker stemmen..
La han gå!
Han kommer til å såre deg igjen!
Du kommer til å bli ødelagt!
Han er farlig!
Med disse ordene har fornuften klart å overvinne det ødelagte hjertet mitt. Med disse ordene går jeg ut av bilen. Med disse ordene forlater jeg Alan, ikke fordi jeg vil, men fordi jeg må.
Det er ikke jeg som rømmer. Det er ikke Alan som rømmer. Vi er sammen om å rømme fra hverandre. Kjærlighet kan være det beste som finnes, men også det verste. Kjærligheten kan gjøre deg blind. Kjærligheten kan rive deg i filler. Kjærligheten kan skade deg på de mest utenkelige måtene. Det skjedde med Belle. Det skjedde med Meg.
Hvorfor fortalte ingen meg at kjærlighet kunne være så farlig?
-------------------------------------------------------
♡ 𝓒𝓲𝓵𝓲𝓪
Hjertene er knust, men begge stiller seg spørsmålet om hva det var som gikk galt denne gangen? Sannheten er at det ikke kun var en ting som forårsaket dette. Det var sammensettingen av alt. Selvom Alicia fikk x antall advarsler om Alan ga hun aldri opp, hun fortsatte å se håp i han, men nå er det slutt. Hemmeligheten fikk fornuften hennes til å overtale hjertet.
Det hadde vært for farlig å fortsette..
Det er veldig rart å fortelle dere at dette var det siste kapittelet i Dangerous love. Nesten 80 000 ord har blitt skrevet! Jeg er så utrolig takknemlig for alle dere som har lest boken, støttet meg, stemt og kommentert. Jeg hadde aldri klart å fullføre dette uten dere♡
Jeg har blitt glad i karakterene, mens jeg har skrevet denne boken. Kanskje har dere også blitt det. Derfor er jeg ikke klar for å legge reisen til Alicia og Alan fra meg, så planleggingen for bok nummer 2 er allerede i gang! ♡
Første kapittel i bok nummer 2 vil bli publisert 1. januar 2020. Håper du har lyst til å følge reisen til Alicia og Alan videre ♡
Igjen, TUSEN TAKK ♡
YOU ARE READING
DANGEROUS LOVE
RomanceAlicia Ayers flytter fra en liten bygd til Nord Carolina for å studere Litteratur på Wake Forest University. Alicia er en pliktoppfyllende jente som ikke gjør noe galt, men hva skjer når hun møter Alan Cleve som viser seg å være det stikk motsatte a...
