DANGEROUS LOVE

Kapittel 39

Alan sitt perspektiv

Det føles godt når Alicia klamrer seg fast inntil meg, og det føles enda bedre når jeg hører hva som kommer ut av munnen hennes. La oss glemme den kvelden. Jeg kunne faen ikke vært mer enig. Det føles ut som om kroppen min endelig slapper av etter mange dager fylt med frustrasjon og sinne.

«Du må love meg en ting, Alan» hører jeg Alicia si forsiktig, og jeg lurer på om hun noen gang kommer til å gi slipp på nervøsiteten sin. Nå kommer betingelsene hennes. Hun setter seg opp slik at hun kan se ansiktet mitt, og jeg kan se antydning til redsel i øyene hennes, før hun legger til «Aldri sår meg med vilje igjen».

Du syntes kanskje det høres ut som en lett betingelse, men å såre jenter har vært en del av hverdagen min i flere år. Det er det jeg har levd for. Jeg minner meg selv på at jeg ikke fikk den samme tilfredstillelsen når jeg så Alicia såret, enn med de andre jentene tidligere. Jeg forstår at rutinen min om å såre alle jenter jeg kommer over ender nå. 

«Jeg lover» kommer ut av munnen min, og et smil fyller ansiktet hennes. Jeg har savnet det smilet. Faen, hun er nydelig. Og hun er min.

Hun lener ansiktet sitt mot mitt, før hun legger leppene sine om mine og jeg tar hun grådig imot. Jeg har lyst på hele henne. Jeg kan ikke huske sist jeg gikk to uker uten et knull. Hun setter seg over fanget mitt, med et bein på hver sin side av hoftene mine. Kjolen hennes glir litt opp, så jeg benytter muligheten til å trekke den opp slik at den blir liggende rundt midjen hennes, før jeg tar tak i rumpa hennes med begge hender.

Jeg kan høre hun gir fra seg et lite stønn i munnen min akkurat i det hendene mine treffer huden på bakdelen hennes. Hun har på seg de kjedelige trusene sine, men jeg bryr meg egentlig mest om hva som er innenfor. Det vakre underlivet hennes veier voldsomt opp for det kjedelige undertøyet. Undertøyet skal av uansett.

Underbevisstheten prøver å fortelle meg at jeg ikke burde ha sex med henne i dag, fordi jeg ikke ønsker at hun skal tro at jeg tar hun tilbake kun på grunn av sex. Underbevisstheten min kan dra til helvette, fordi jeg trenger henne. Hele henne. Det minner plutselig meg selv på en avgjørende ting, og jeg trekker meg unna henne.

Hun ser på meg og blikket hennes er preget av lyst. Vel, det er en god start. Nå må jeg finne ut av det jeg har lurt på i over en uke, og håper virkelig at jeg får det svaret jeg ønsker meg.

«Har du begynt på prevensjon?» spør jeg.

Hun rødmer selvfølgelig, før blikket hennes flykter bort fra mitt. Jeg tar kjapt tak i haken hennes, før jeg tvinger hun til å se på meg. Jeg vil ikke at hun skal være sjenert ovenfor meg..

Hun nikker svakt, og jeg trodde virkelig ikke pikken min kunne bli noe hardere, men jeg sverger på at den slår rekord akkurat i dette øyeblikket. Jeg gjør tegn til at hun skal gå av meg, og hun gjør det litt usikkert, mens hun rynker pannen forvirret.

Jeg drar ut nattbordskuffen min, før jeg finner frem et brev. Det er ikke et hvilket som helst brev, det er en bekreftelse på at jeg er frisk. Frisk fra kjønnssykdommer. En bekreftelse på at jeg kan trenge inn i henne uten noe plastikk dritt mellom oss.

«Jeg er frisk» sier jeg, mens jeg rekker hun brevet. Et stolt smil presser seg frem på ansiktet mitt. Akkurat som en liten gutt som endelig har lært seg å sykle. Hvor barnslig, Alan. Hun leser ikke brevet engang, men øynene hennes forteller meg at hun stoler på meg. Stoler på at jeg forteller henne sannheten.

Jeg drar brevet ut av hendene hennes, og det faller sakte ned på bakken. Det er ikke kun brevet som faller, fordi jeg kan banne på at jeg faller for jenta som står fremfor meg. Hadde du sagt til meg at jeg kom til å bli sammen med hun som gikk kledd som bestemoren min første skoledag på universitet så hadde jeg fått latterkrampe.