Alicia Ayers flytter fra en liten bygd til Nord Carolina for å studere Litteratur på Wake Forest University. Alicia er en pliktoppfyllende jente som ikke gjør noe galt, men hva skjer når hun møter Alan Cleve som viser seg å være det stikk motsatte a...
Jeg ser Alan kjører avgårde etter å ha sluppet meg av hjemme ved studenthuset. Klokken har ikke rukket å bli så mye, siden Alan insisterte på at vi skulle dra før moren kom hjem. Hvorfor? Det vet jeg ikke.
Hele morgenen ble brukt på å lage en god frokost sammen med Alan og Gabi, og jeg har kost meg så mye i deres selskap. Det er så fint å se Alan med lillesøsteren sin, og måten han passet på henne i går kveld etter at hun hadde hatt mareritt, det gjør meg så glad. Jeg lurer på hva Gabi har mareritt om..
Jeg rekker ikke å komme inn døren en gang før Karolina spør meg «Skal du være med på festen her i kveld?».
Hæ? Jeg hadde ikke engang fått med meg at det skulle være fest i studenthuset vårt.
Karolina ler i det hun ser ansiktet mitt, før hun sier «Du må bli med. Jeg har kjøpt inn alkohol til deg også, du vet den du likte så godt på festen ved vannet».
Jeg tenker tilbake på den tropiske drinken som jeg drakk første gang jeg skulle drikke. Det var den kvelden jeg og Alan kysset for første gang.
«Okei da» sier jeg, og Karolina hopper i gangen, mens hun klapper i hendene. Jeg er nødt til å le av den barnslige oppførsel hennes.
Når jeg kommer opp på rommet bestemmer jeg meg for å skrive en tekstmelding til Alan for å invitere han bort hit på festen i kveld, og han svarer kjapt..
Ups! Gambar ini tidak mengikuti Pedoman Konten kami. Untuk melanjutkan publikasi, hapuslah gambar ini atau unggah gambar lain.
Jeg skjønner fort at det må være Cornelia eller Sara som har invitert han, og jeg skal ærlig innrømme at det irriterer meg litt.
Tre timer senere står jeg på kjøkkenet med Karolina som blander drinker til oss. Jeg har tatt på meg en mørkeblå kjole som rekker meg til rett over knærne med lyserosa blomster på. Karolina derimot har på seg en kort svart kjole med dyp rygg.
«Skål for at begge klarte å rote seg borti trøbbel gjengen» sier Karolina mens hun rekker meg den ene drinken, og jeg ler.
Det er komisk og tenkte tilbake på hvordan jeg sa til både meg selv og Karolina at vi måtte holde oss unna de guttene. Vel, se hvordan det gikk..
«Men hva skjer mellom dere nå?» spør Karolina alvorlig , rett etter begge har rukket å smake på drinken. Nam, den smaker like tropisk som forrige gang.
«Vi er på talefot hvertfall» svarer jeg kjapt, fordi jeg helt ærlig ikke vet hva annet svar jeg skal gi henne. Jeg vet at Karolina er nervøs på mine vegne ovenfor situasjonen med Alan.
Vi kan høre festmusikken som fyller omtrent hele huset fra stua, og flere har allerede begynt å komme. Det virker som folk allerede har drukket en del før de kom hit.
Plutselig kjenner jeg noen tar tak i hoftene mine, og jeg trenger ikke å snu meg for å se hvem det er. Jeg kan kjenne på strømningene som sendes gjennom kroppen min at det er Alan.
