ALONE, rest of my life...

~ 8 ~

DN's POV

Vi så på hverandre, langt inn i hverandres øyne. Han så intens på meg, jeg følte at det ble litt ubehagelig, men samtidig ikke.

"Hva ser du på, har jeg noe i fjeset?" Spurte jeg sjenert med et lite smil om munnen.

"Nei nei, det er bare" svarte han, stemmen hannes ble lysere og lysere for hvert ord han sa, stemmeskjifte?

Haha, har jeg fortalt det at han har en litt som rar dialekt. Den er ikke norsk, eller jo sån halvparten norsk og litt finsk/svensk.

Jeg måtte nesten le da han sa det! Den aksangen han snakker, den er dritt fin og høre på. Den høres rar ut, men... Jaja!

Tilbake til det han sa, "hva?" Spurte jeg nysgjerrig.

"Jo... Du er så nydelig!" Svarte han og så ned i bakken.

"Å, du er så søt" svarte jeg, en liten rød farge spredde seg lett over kinnene mine, jeg rødmer! Ææ, jeg rødmer!!!!

Jeg fikk panikk og dermed rettet blikket mot bakken, jeg kunne ikke vise at jeg rødmet!

"Å DN rødmer" ertet han og så på meg, en latter var gjemt bake stemmen hans.

"Hysj" lo jeg og slo han lekent i skulderen.

"DN RØDMER!" Ropte han, noen folk som nettop hadde komt hit snudde seg og så bort på oss, litt rart. Klokken er jo liksom 23:07...

Hva gjør dem her egentlig? Samme som meg og isac?