ALONE, rest of my life...

~ 23 ~ Maraton 2

Isac//POV

Tok jeg det litt får voldsomt? Hun har jo liksom ikke akkuratt gjort noe alvorlig heller.

Jeg gikk langsomt hjemmover, gaten var mørk og stille. Jeg satte opp tempoet får og forsikre at ikke no skjedde, f.eks jeg kan jo Kankje bli kidnappet.

Liksom det er jo faktisk ganske stor sjangse får det her i nabolaget.

Da jeg kom inn i huset, slapp jeg jakken ned på gulvet, og løp opp på rommet.

Jeg heiv meg selv ned i sengen, hva skal jeg si til DN imorgen, det er jo skole.

Skal jeg snakke med henne i det hele tatt?

Er vi blitt evinge uvenner nå?

Det plinget fra mobilen, jeg dro den opp og så på dem. Et tapt anrop fra DN og noen par meldinger.

DN😍: 'jeg mente ikke å såre deg isac'

og som om hun ikke har gjort det nå!

DN😍: 'plis svar meg'

DN😍: 'er du sur på meg'

skal jeg gi henne en sjangse, eller bare drite i?

- To dager etter -

Jeg våknet av den fæle lyden, noe som betydde enda en dag på skolen. Og en dag med krangling. DN og jeg krangler hele tiden, av hva? Det aner jeg virkelig ikke.

Vi hadde en stor diskusjon i går, noe som gjor oss nesten til fiender. Det siste vi sa til hverandre var 'Faen jeg hater deg' noe som jeg angrer på og ha sakt, vi har ikke snakket med hverandre siden.

-
Jeg gikk til skolen, helt alene. Nå skulle jeg egentlig ha gått meg DN, men sån er det ikke.

Helt foran meg gikk DN og Danu, man kunne se at dem var lykkelig sammen. De gikk også og holdt hender... Noe som gjore at jeg ble Jævla sjalu!

Da jeg kom på skolen, gikk jeg rett til toalettet. Nå greide jeg ikke mer! Jeg tokk et selfie og la det ut på instagram.

Og skrev 'this is going and be the worst day of my life 😫' og det mente jeg.

Dette kommer ikke til og ende bra...
~~~~~~~~
Verdens kjedeligste del, er dere ikke enig?