ALONE, rest of my life...

~ 12 ~

Dn//POV

Han trakk seg sakte men sikkert fra kysset, samtidig ble jeg litt skuffet men likevel ikke.

"Eh, unnskyld" sa han sjenert og så ned i fanget sitt.

"Eh.. Nei, d-det går fint" svarte jeg like sjenert og så bortover mot den tomme parken, vi satt helt alene. Ingen og se!

Etter en liten men klein stillhet satte vi kursen hjemmover, den friske sommer luften slo mot huden, den var god og forfriskende.

"Så, hvordan går det hjemme?" Spurte han og rettet blikket sakte mot meg. Hva skulle jeg si?

Jo jeg bor alene, foreldrene mine daua. Jeg bor borti det stygge huset alene. Hver dag går jeg og tenker på hvordan livet hadde gått hvis jeg hadde hatt mamma og pappa hjemme. Jeg har 10-15 arr etter all kuttingen, jeg vurderer hver dag om jeg skal drepe meg selv eller ikke, så livet bare kan ta slutt så jeg slipper alt helvete i livet mitt..

"Serr?" Spurte han overrasket.

"... Hva?" Spurte jeg og så sjokket på grusveien. Faen, må jeg virkelig tenke høyt uten at jeg vet det?!

"Bor du alene, og foreldrene dine er død... Og du vurderer vell ikke om og ta selvmord! " spurte han og tok tak i hånden min og snudde seg sån at vi sto 'face to face' han så meg inn i øynene og jeg så inn i hans brune øyne.

"Ja" svarte jeg enkelt og greit. En liten tåre rant forsiktig ned kinnet mitt, jeg rettet blikket ned mot bakken. Isac må ikke se meg gråte. Han vil tro jeg er en svak liten drittunge som ikke tåler noen ting!

"Du" sa han trøstende og trakk meg inn i en stor god klem, lukten av isac var god. Hvilken parfyme bruker han? Serr DN, kjerp deg! Klemmer av isac er apsolutt de beste klemmene man noen gang kommer til og få.

"Skal vi hjem til meg?" Spurte han og trak seg ut av klemmen, jeg nikket et svakt lite nikk. Vi gikk bortover mot huset til isac, helt plutselig kjente jeg en varm og myk hånd lande inn i min kalde hånd. Jeg så bort på isac med et lite smil, han smilte stort og stolt tilbake.
~~~~
Sorry liten del💖