DN//POV
Det sto to menn i rød jakke, med perm i hånden begge to. På jakka sto det 'barne vernet'.
Jeg fikk en liten klump i halsen, skulle de komme for og si at jeg ikke kunne bo her mer? Eller skulle de sende meg til Norge igjen, nei! Faen, ikke snakk om!"Hva kan jeg hjelpe dere med?" Spurte jeg vennlig og så bort på de to mennene som bare sto og så rundt på det falleferdige huset, ikke bokstavelig falleferdig. Men ja dere Kjønner hva jeg mener...
"Jo, hei. Jeg heter Jon, dette er Herman. Vi er fra barnevernet" svarte han og pekte på den lille svarte skriften på jakken sin. "Og vi har kommet for og møte DN, bor hun her?" Fortsatte hen og så rundt, tok en liten titt inn osv, litt irriterende at de ikke vet hva eller hvem dem er ute etter ass.
"Eh, jeg er her... DN" svarte jeg nervøst og så spørrende bort på Jon og han derre Herman.
"Ok, ikke vêr nervøs! Vi skal bare stille deg et pr. Spørsmål, hvis det er greit for deg da selfølgelig" nå kom han derre Herman og stilte seg ved siden av Jon, hva ville de med meg?
*
Vi satt nå i den grå sofaen og Jon og Herman satt og så i den røde permen sin,
Serr? Skulle alt være rødt, det er liksom... Styggt!"Jo, vi lurte på hvordan du har det" spurte de og så på med, en ubehagelig følelse knyttet seg nedi magen min, jeg følte redsel, ubehageligheter og nervøsitet i meg.
"Eh.. Jo'a jeg har det helt fint" svarte jeg og smilte et skjeft smil.
"Og hvordan går det på skolen, alt bra?" Spurte Herman og så ned i permen igjen, det ble en liten stillhet "helt fint, livet er bra. Alt er bra!" Skulle dem snart gå eller? Jeg er Jævla sulten, maten min råtner sikkert snart hvis den står et sek lengre!
Etter mange rare og uinteressange spørsmål var dem endelig gått, jeg satt her med mac'en i fanget og skulle akkurat til og ta meg en til bit fra brødskiva da det banket på døren, igjen!
Faen aldrig fred og få eller?...
CZYTASZ
ALONE, rest of my life...
FanfictionJeg er helt hekta på han, første dagen jeg så han, viste jeg det kom til og bli oss. Jeg bor i et lite hus, helt for meg selv. Foreldrene mine forlot meg da jeg var 6år og nå er jeg 16, jeg måtte greie meg selv. Gutten jeg er stup forelsket i forels...