ALONE, rest of my life...

31

Isac//POV

Dager, uker og måneder hadde gått. Og jeg hadde enda ikke fått besøkt DN.

Tenk hvis det var forsent, at hun hadde død?

Jeg kan bare ikke tenke sån, hun kan bare ikke være død.

Jeg satt i bussen på vei til sykehuset, det var ikke så langt egentlig, 10min Kankje?

Da vi var fremme løp jeg oppover trappene og til 'resepsjonen'

Damen som sto der var gammel, og ikke minst streng i trynet.

Okei, jeg skal ikke snakke sån om andre...

Hun så opp på meg med et spørrende men samtidig strengt blikk.

"Hva ser du etter?" Spurte hun og så meg rett inn i øynene.

Et ord og beskrive denne gamle damen på: CREEPY!!

"DN*random etternavn*" svarte jeg med et nervøst blikk.

"Tror hun er i rom 274" svarte hun uinteressert og la haken i hendene, hun smilte stort til meg.

Okei.... Tror?

Jeg gikk oppover gangen og lette etter rom 274, alt var jo så likt her. Umulig og finne et spesielt rom jo!

Kliss likt...

Det kom en dame mot meg, jeg måtte spørre henne og hjelp. Så jeg småjogget bort mot henne, hun smilte til meg.

"Noe jeg kan hjelpe deg med?" Spurte hun da jeg kom frem, jeg pustet tungt ut og inn.

"Vet du om det er mulig og treffe en person på rom 274?" Spurte jeg og så forventningsfullt på henne,

"Er du en venn, familiemedlem elns?" Spurte hun nervøst, noe som fikk med til og bli nervøs.

"Ja... Er veldig god venn med henne. Også lurte jeg på om jeg muligens kunne møte henne?" Spurte jeg med et nervøst smil om munnen.

Hun så lei seg ut...

"Sett deg ned litt" sa hun og tok meg forsiktig i armen og dro meg på en av stolene som var der.

Hun satte seg på stolen ved siden av.

"Jo hør her" starte hun og så ned på fanget sitt.

"Hva!?" Spurte jeg utålmodig.

"Jo... Har du ikke hør det?" Svarte henne og så på med med et seriøst blikk.