ALONE, rest of my life...

~ 24 ~ Maraton 3

Isac//POV

Skoledagen var snart slutt, bare noen minutter igjen så ringer den helvetes klokken.

Jeg skulle ikke noe spesielt idag, iallfall ikke noe jeg viste om. Ava skulle iallfall til en venn.

Framfor meg satt DN, hun virket konsentrert, konsentrert på Danu.

Bare hvis den lille dritten ikke begynte på denne skolen, hadde sikkert DN og meg vært sammen får lengst!

Men, hva faen er det DN ser i han da?

Han viker så jævla selvopptatt, selvdigger osv... Er ikke det nesten det sammen da? Jaja, dritt i det.

1..2....3 *PLIIING*

Endelig ringer den!

-skoleveien hjem-

Danu kom mot meg, dultet me let i skulderen og sa 'halla'

"Hei" svarte jeg lett tilbake

"Er du sur?" Spurte han og så rart på meg

"Nei..nei, ikke noe å bekymre seg får" svarte jeg og så lett ned i bakken.

Etter litt begynte vi og gå langs veien, skoleveien min var ikke så lang.

Danu's derimot måtte ca. Gå i en halvtime.

"Hvordan går det med DN?" spurte jeg lett, han så forundret bort på meg.

"Så du savner henne?" Spurte han og så på meg med det blikket (😏)

"Njaa... Kanskje litt" svarte jeg og rødmer lett.

"Jo, det går jo fint" sa han og smilte.

"Er dere sammen?" Glapp det ut av meg, sannhetens time er kommet, jeg måtte le av det jeg selv tenkte...

"Hadde ikke det vært litt rart om vi hadde vært sammen da? Vi er jo liksom i familie" svarte han og lo en kort latter.

Jeg lo falskt med, akkurat der falt alle brikkene på plass. Men jeg var fortsatt litt forvirret over det bilde jeg så på rommet til DN.

"Oya..." Svarte jeg litt skuffet, ikke det at jeg var skuffet eller noe, men liksom... Nei, vet ikke.

"Så du trodde vi var sammen?" Spurte han og så på meg, et lite smil bredde seg utover munnen hans.

"Ehh, ja kanskje" vi begge brøt ut i latter, at jeg virkelig hadde trodd at de var sammen.
~~~~~~~
Kjedelig del...