ALONE, rest of my life...

~ 17 ~

DN//POV

Jeg løp opp på rommet, alt er bare et eneste stort rot! Aner ikke hvordan alt dette har kjedd på så liten tid... Den store hvite sengen sto klar og ventet på meg, jeg la meg ned og en enslig liten tåre rant nedover kinnet mitt.

Og flere kom det, det er nå jeg kunne ha trengt Marie, men nei! Jeg kan ikke stole på henne, eller noen.

Etter litt bestemte jeg meg for og gå på mobilen, slette isac fra kontakt lista mi. Sosiale mediaer osv, liksom bare for og glemme alt av han.

Jeg gikk bortover mot skrivebordet, det var lite og hvitt.
Med noen bilder av meg og Marie på under den hvite matten. Jeg satt meg ned på den runde hvite krakken under bordet, nå satt jeg bare og tenkte på hvordan livet, skolen og alt anet kommer til og bli? Kommer jeg noen gang til og bli venn med Marie igjen?

Mobilen lå i bukselommen min så jeg trakk den ut og begynnte og skrive en melding til henne.

'Hei, vet du er sikkert kikkelig sur på meg nå etter alt jeg har sakt. Men en ting du trenger og hvite: Jeg er glad i deg, jeg har aldrig ment noe av det stygge jeg har sakt til deg. Jeg vet hvor mye jeg har såret deg, men det var aldrig ment vondt! Kan du tilgi meg? - DN❤️'

1..2....3 der var den sendt. Angrer ikke et eneste sekund på det, nå får jeg bare håpe på det beste!

Skal jeg sende en til isac? Ja, jeg tastet inn koden, igjen og gikk på kontaktlinsen min. Da jeg kom på at jeg hadde slettet nummeret hans, Faen faen faen....