ALONE, rest of my life...

~ 19 ~

DN//POV

Han gikk til kontoret, Kankje han var ny? Jeg brydde meg ikke mer om det og gikk til klasserommet, der satt nesten alle klare, eller klare og klare. Dem alle satt jo på mobilen...

Jeg gikk bort til plassen min og satte meg ned, Marie satt klar og smilte til meg, jeg smilte et lite kjeft smil tilbake.

"Hei" sa vi begge likt, typpisk oss. Vi lo en liten latter, læreren kom inn med han gutten fra gangen ista. Alle i klassen satte seg på plassene sine og ble helt stille. Nå var jeg spent på og få hvite litt om denne nye gutten!

"Ja, hei. Som dere sikkert ser skal vi få oss en ny gutt i klassen idag... Vil du fortelle litt om deg selv?" Spurte hun og smilte brett mot gutten, han nikket og åpnet munnen for og svare.

"Jeg heter Daniel.. Men bare kall meg Danu" akkurat der stoppet alt opp for meg, kunne det være danu? Bestevennen min... Eller vi har sikkert vokst fra hverandre nå og han kan definitivt ikke huske meg. Men samme det, jeg lyttet ferdig og så nøye på hver bevegelse han gjorde. "Også liker jeg og spille ishockey og henge med venner" avsluttet han og så bortover mot læreren igjen.

"Flott, du kan sette deg med Marielle" svarte læreren og pekte på plassen bakerst i klasserommet, altså bak meg. Han gikk sakte mot Marielle, og satte seg ned forsiktig ned på plassen.

Marielle slang på håret som vanlig for og 'innponere' han. Han smilte tilbake, hun smilte søtt og surret håret ved hjelp av fingeren sin. Hun tyggr den rosa ekle tyggisen sin, jeg kjente sjalusien stige på, hun skulle ikke greie og ta Danu fra meg nå! Faen, hva er det jeg sier? Jeg kjenner han jo knapt for søren. Hvis det noen gang viser seg at det er Danu, blir jeg sjokkert for han... Han er bare wow! Håret som er rufset fint til siden og de rosa fyldige leppene, tenk og få kysse han da!

Hva faen DN, kjep deg!

"DN, nok guttedrømming, følg med i timen" sa Olaf norsk læreren strengt, jeg kjente jeg ble sprut rød i fjeset mens dem andre i klassen bare lo. Jeg kjente for og bare løpe ut av klasserommet, men blir vell litt kleint det?

Alle blikkene gikk på meg, jeg tør ikke og snu meg igjen og se på Danu, aldrig i hele mitt liv om jeg skal se på den gutten der igjen!

Jeg så isac i side synet, han var rød av sjalusi. Det spratt ut en liten latter fra meg, og latter gikk fra latterkrampe.

"DN, trenger du og gå ut på gangen?" Spurte Olaf oppgitt.

"Nei" svarte jeg og kvelte latteren inni meg, isac så sjalu ut må jeg si. Fy faen går det an? Jaja...