Del 17

128 10 2
                                    

Zayn's pov

Hva skal jeg gjøre? Og hvorfor må det komme noen fæle menn på en kveld som startet så bra. Eier de ikke skam? Men hva skal jeg velge. Jeg er glad i gutta og El. Og hvis han skyter alle oss så blir det ikke noen One Direction. Men hvis jeg sier at han skal ta Dawn så risikerer jeg at jeg aldri får se den jenta som jeg elsker av mitt hele hjerte. Og hva kommer de til å gjøre mot henne? Hvem vet.

"We dont got the whole day Zayn." Minner mannen meg på. Åhh dette kommer jeg til å angre på.

"Downing Street 27.a"Sier jeg fort. Men ikke fort nok at mannen ikke hørte det

"Thank you. Have a nice day" sier mannen og ler ondt. Han tar med mennene sine og går ut. Da sitter vi her da. Men jeg kan ikke. Jeg må redde jenta som jeg har gitt til kidnappere. Og det fort.

Jeg bare sier det disse mennene kan ikke å knyte. De knyter sånne kunter som man knyter med skolissene. Så jeg har kommet meg løs fra disse knutene. Det var enkelt. Skal jeg hjelpe de andre? De vinker eller ikke vinker men de rister seg løs fra stolene. Men det funker ikke å komme seg løs på den måten hvis det er det de har tenkt. Nei de klarer seg selv. Jeg må bare skynde meg til Dawn. Jeg løper ut av huset og spurter til bilen min. Håper jeg rekker det.

Dawn's pov

Jeg har nettopp kommet ut av badet. Dagen har vært lang og jeg vet ikke om jeg klarer å være oppe noe mere. Men det er noe jeg må ha. Jeg må ha te. Så jeg går mot kjøkkenet og setter på tekannen. Jeg finner fram en kopp og te pose. Og det jeg trenger nå er at vannet skal koke ferdig. Den har endelig komet ferdig og jeg kan endelig helle den i koppen men da skal det sefølgelig være noen som skal ringe på døra. Jeg lurer på hvem det kan være.
Jeg åpner døren. Der står det tre menn med masker. Og en mann drar meg inntil seg og slår meg ned. Alt jeg da kan huske er at de bærer meg til en van. Jeg ser et glimt av Zayn, men så blir alt svart.

------

Jeg våkner av en suuuuuper stooooooooor hodepine. Ahhhhh hva er dette. Jeg ser meg rundt. Veggene er gråe med fult av skitt og og noe ekkelt grønt ting. Jeg ligger på en madrass oppå en jeg vet ikke om det er det men det ser ut som noen ved paller. Madrassen er revet opp og noen svarte flekker her og der. Hvorfor er jeg her? Men så husker jeg. Jeg ble kidnappet i går. Men hvorfor? Jeg er en snill person og har alltid vært det.

Jeg hører noen skritt utenfor rommet mitt. Så kommer skrittene nærme og en person låser opp døren. Personen som kommer inn er en mann som har mye muskler og skallet. Jeg får ikke til å se mere for det er veldig mørkt her inne.

"So you are awake. That's good. Come with me" sier mannen og tar tak i handen min. Jeg har vel ikke noe valg så jeg blir med mannen. Han fører meg til et rom. I det rommet så er det to stoler og et bord og en lampe på bordet. Mannen dytter meg til stolen. En annen mann kommer inn. Han setter seg på andre siden av meg.
"Dawn Ward." Sier mannen. Hvordan vet han navnet mitt? Jeg og Zayn har skult navnet mitt godt fra media. Det er jeg helt sikker på. Hvis ikke.....nei bare glem det, for det kommer ikke til å gå uannsett.
"You are daughter off George Ward and Amanda Ward." Hvor mye vet mannen om meg?
"Who are you?" Spør jeg.
"Don't you remember me?" Spør mannen. Han trekker seg fram i lyset. Og da ser jeg det.

Å nei!!!

-------

Sorry jeg vet detter er et super kort del. Sorry. Skal gjøre mitt beste til å fortsette å oppdatere oftere.

Touch and go   z.mWhere stories live. Discover now