Dawn's pov
Jeg og Zayn gikk ut av stuen og ble hengende i gangen.
"Do you wanna sleepover here? Its pretty late now" spør Zayn.
"Oh.. Thank you. Yeah I want." Smiler jeg til Zayn.
"The problem is that we don't have any guestroom yet is it ok you sleep in my room?" Spør Zayn og begynner å gå bort til rommet sitt.
"Yeah its ok." Smiler jeg og følger etter Zayn. Vi går inn til rommet til Zayn. Jeg blir ganske overrasket når jeg kommer inn i rommet. For jeg forestilte meg litt mer rotete for han er jo gutt. Men rommet hans er passe stort. Veldig ryddig (Bildet) Jeg går til sengen til Zayn og setter meg ned. Zayn står med ryggen til meg og drar av t-shorten sin. Da får jeg øye på mange av tatoveringene hans bak ryggen. Jeg kjenner på meg at jeg stirrer litt så jeg går tilbake til live for å ikke være skremmende.
"Do you have any shirts or something I can wear?" Spør jeg forsiktig.
"I think i have something in the wardrobe wait a sec" sier Zayn og roter i kleskapet sitt. Han kommer fram med noe. Det er ei nattkjole som er blå med med hvite stjerner. Jeg har hatt ei sånn kjole før bare at den ble borte. Vet ikke hvorfor. Jeg tar på meg kjolen og legger meg ned i senga. Zayn legger seg ned også, bare på den andre siden. Jeg dupper av litt og kjenner at jeg blir veeeeeeeldig trøtt. Så jeg tar sjansen å sove. Akkurat når jeg sovner så kjenner jeg en arm komme bak meg, tar meg i rundt og trekke meg litt bakover. Hjertet mitt banker litt fortere men roer seg ned litt. Jeg føler den samme følelsen som jeg fikk i parken. Jeg føler meg trygg.
Jeg våkner av at Niall kommer inn i rommet og roper at det er morgen.
"Shut up Niall i am trying to sleep here!" Mumler/roper jeg og snur meg sånn at Niall bare ser ryggen min. Jeg hører at han går ut og slenger igjen døra.
"So what have you planned today?" Spør Zayn meg. Jeg blir litt skremt av å høre stemmen hans fordi at den et litt sånn morgenstemme. Ikke helt vant til det. He he
Liam's pov
Greit jeg må innrømme det til meg selv. Alle gangene jeg vet at Zayn har prøvd å tå en 'alvorsprat' med Dawn så har vel kanskje jeg. Jeg sier ikke at det var meg men at kanskje jeg saboterte alle gangene. Men det er som om den grønne sjalusi kommer i meg. Som om at jeg tåler ikke at de er sammen.
Ahh..... jeg skulle ikke ha rotet meg i dette i det første. Jeg skaper for det meste trøbbel. Jeg er til å stole på. Men når jeg liksom tenker meg om det som har skjedd så finnet jeg alltid ut at det et min feil. Så hvordan kan jeg få vekk den sjalusien. For jeg og Zayn et bestekompiser. Jeg kan ikke bare ødelegge det venmskapet vi har.
Hva skal jeg gjøre?
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.
Jeg trenger hjelp.
-------------------
He he kort del idag. Sorry men jeg har litt å gjøre. Hva synes dere så langt da.
Er det verdt å fortsette?
For jeg har noen andre bøker på lager hvis denne er for dårlig.
- Madde
