Del 37

78 6 2
                                    

Harry's pov

Hun er på sykehuset!!! Hv-hva skal vi gjøre? Skal vi vekke Zayn. Men han er full vi kan ikke ta med en full mann på et sykehus. Han kan gå amok!!!!!
Åhhh hva skal vi gjøre!!!
Greit kanskje jeg ikke skal stresse så mye? Harry ikke få panikk. Bare pust inn og ut. Inn og ut. Og slik holder jeg på i en stund til jeg får roet meg selv nef.

"Dawn is at the hospital!!!!!!!" Roper jeg stresset.

"At the hospital!!!!!" Gjentar jeg.

"Harry calm down.. . . . At the hospital you said?" Spør Liam og ser på meg med et spørsmållstegn i ansiktet. Jeg nikker. Så begynner han å løpe rundt i stua og skrike ut.

"What do we have to do?" Spør Liam.

"The lady at the phone said we have to come there fast as possible!! But what with Zayn?" Spør jeg.

"I dont know. We cant bring a drunk man at the hospital." Sier Liam. Han drar på seg tenke masken og står der og tenker på hva vi skal gjøre.

"You Harry. Take Niall with you and drive to the hospital." Sier Liam og peker på Niall som kommer akkuratt inn stue døra.

"But what with you and Zayn?" Spør jeg Liam.

"I wait till he wakes up. Now hurry up!!" Jager Liam oss ut.

Liam's pov

Harry og Niall har dratt til sykehuset for å se om hvordan Dawn har det. Og jeg prøver å få vekke Zayn her, men det går ikke så bra. Problemet er at han ikke vil våkne.

"Zayn. Dawn is at the hospital!! You have to come now!!!" Roper jeg.
Ingen respons.
Hva annet kan jeg gjøre. Jeg kan kaste han ut av sofaen.

Jeg tar et tak i han og drar han ut av sofaen. Og da mumler han noe.
"She hate me" mumler Zayn. Jeg stopper opp helt. Snakker han om Dawn?

"Zayn wake up. NOW!!" Roper jeg.

"Shut up I want to sleep" sier Zayn og vrir seg rundt.
Vell da har jeg ingen valg igjen. Jeg går til vaskerommet og finner en bøtte. Jeg fyller den med kald vann og går tilbake til stua. Greit. En. To. Tre..
Jeg tømmer den over hodet på Zayn. Han setter seg opp og begynner å hyle med det samme.

"PAYNE!!! You are going to regret this!! And why did you do this?" Roper han og tørker vekk vannet i ansiktet.

"Dawn is in hospital." Sier jeg stille. Han sitter i et sekund og i neste så begynner han å spurte bort til gangen og henter bil nøkkelen og går ut til bilen. Mens jeg går etter.

PÅ SYKEHUSET.

Zayn's pov.

Jeg går bort til resepsjonen

"Dawn Ward" sier jeg raskt.

"Floor 4 Room 479" sier resepsjonisten. Jeg løper bort til heisen og trykker på fjerde etasje. Og i siste liten så kommer Liam inn etter meg.

Heisen stopper på fjerde etasje. Og jeg løper ut for å finne rommet.
475. 476. 477. 478. Og til sist så kommer det opp 479. Jeg åpner døren sakte. Inne så sitter Harry, Niall og Louis. Hvor kom Louis fra? Samma det han er ikke viktig. DAWN ER VIKTIGERE ENN LOUIS. Jeg skynder meg bort sykehussengen til Dawn. Hun ligger der og er ikke våken. Ansiktet er blek. En maskin som er ved siden av henne ligger rett ved siden av henne og holder henne i live

"What happend to her?" Spør jeg med en gråtkvelt stemme. Jeg vil helst ille begynne å gråte nå.

"The doctors sat she got involved in a car accident." Sier Harry.

"I am hungry. Do you wants some?" Spør Niall og ser på oss alle andre.

"Okey If you need me i'll be at the cantine." Sier Niall og går ut. Hvordan kan den gutten tenke på mat nå?
En lege kommer inn i rommet. Han ser seg runt på alle oss fire.

"Hwo are Zayn Malik of you?" Spør han.

"I am." Sier jeg stille.

"Ok can I have a word with you?" Spør han. Jeg ser på guttene og gir dem et hint på at de skal gå ut.

"I better check on Niall" sier Liam og går ut. Og etter han går Harry og Louis.

"Well Dawn Ward was involved in an accident. We havent got contact with her. So we are waiting till she are going to wake up. Then we are going to run some tests on her." Sier legen.

"How big is the chance that she are going to come back alive?" Spør jeg.

"The accident was a very big accident so I think that the chance is very low." Sier han. Greit så det er en veldig liten sjanse at jeg ser henne i gjenn. Jeg håper at hun våkner opp. Og det snart. Jeg setter meg ned ved siden av henne og tvinger håret hennes rundt fingeren.

Alt er min feil. Det er min feil at hun har kommet på sykehuset. Jeg skulle bare latt henne være i leiligheten sin aleine. Eller jeg skulle bare sagt sannheten fra starten, og det klarte jeg ikke på en eller annen måte. Og nå må jeg bare håpe for at hun våkner og alt blir bra mellom oss.

Resten av kvelden sitter jeg ved siden av henne og venter på at min elskede skal våkne.

----------
Hei denne delen skulle være publisert for flere dager siden. Men jeg har miste Internett (jepp vi har Telenor). Så jeg mistet den i noen dager (siden mandag).

Så det kommer sikkert til å komme en til del denne kvelden eller i morgen.
Kos dere videre med sommerferie da 😘

Touch and go   z.mWhere stories live. Discover now