Dawn's pov
Vi alle hår våknet opp og spist frokost sammen. Akkurat nå. Så sitter alle guttene og spiller fifa. Jeg som trodde at noen var lei. Men tydligvis så er ikke alle lei av det. Jeg sitter på sofan og får små latterkramper. For når de spiller fifa så er det helt opptatt med å vinne. De tenker ikke å ha det gøy sammen men å vinne. Det er alle som spiller. Unntatt Louis. Jeg tror at han skulle til butikken og kjøpe noe. Han skal være her snart. Han gikk for en stund siden. Jeg prøver å følge med hvem som er hvilken spiller. Alt det jeg vet er at det er Liverpool vs Manchester United. Niall og Liam er på lag og Harry og Zayn er på lag. Jeg hører en dør som blir åpnet og lukket.
"Hi gays. The swagmasta from Doncasta are homa!!" Roper han. Da setter Niall spillet på pause og spurter bort til gangen. Han kommer tilbake med en stor handlepose med fult av mat.
"Are you gonna eat all that?!" Spør jeg forskrekket.
"Yeah. Is it a problem?" Spør han med et strengt blikk.
"No its not." Sier jeg litt rolig. Jeg følte litt at han på en måte kjeftet på meg eller...... Nei jeg vet ikke. Men liksom han var ikke Niall. Niall var ikke Niall. Han var litt alvorlig. Jeg burde sikkert ikke tenke på dette her, men det bare dukket opp med en gang. Men ihvertfall. Jeg gikk til kjøkkenet for å hente vann. Og der fant jeg Louis som rtddet vekk varene og så jeg bestemte meg for å hjelpe ham. Jeg tok inn vare etter vare og satte det inn i kjøleskapet. Det ble en klin stillhet.
"So how is it with you and El?" Spør jeg bare for å Snakke om noe.
"Its going great with us. I am going to Ask the boys if she can move in the house. She don't want, but i want her here with me." Smiler Louis.
"How about you and Zayn? I can see you two are having a good connection." Spør Louis.
"Us? Well we are fine. It feels like I have know him forever. But it just only a week or more I have known him" sier jeg og tar inn den siste tingen i kjøleskapet. Og da går jeg til vasken. Jeg henter vannet og går tilbake til de andre.
"What is the time Dawn?" Spør Harry.
"The time is....wait a sec. The time is 1.38pm why asking?"
"Shit how could I almost forget it" mumler han og løper ut av rommet.
"Was it somthing i said?" Spør jeg forvirret og ser på de andre. Ingen av de sier noe. Så da håper jeg på at jeg ikke gjorde noe galt. Harry løper ut gangen og løper ut av huset. Ikke lenge etter så hører vi en motor starte og kjøre bort.
*riiiiiing*
Jeg hører at min telefon ringer så jeg skynder meg å ta den. Og så ser jeg at det er Lucie som ringer. Da må det være noe bra som skal skje eller har skjedd.
D- Hi Lucie. How is it going?
L- Its alright with me. But I am thinking about somthing.
D- Just spit it out
L- I am at the airport now. Can you pick me up?
D- OMG!!!!!!! Of course. I am coming right now.
L- But can i crash at your place?
D- sure. Bye see ya
Jeg legger på. Jeg er veldig glad. Jeg er kjempe hyper. For at jeg skal treffe Lucie. Vi er veldig nære. Men siden hun har vært i Paris så har vi ikke snakket så mye sammen. Hun har vært der fordi hun skulle på noe kurs som jeg ikke vet hva handler om i det heletatt.
"ZAYN ZAYN ZAYN!!!!!!!" Hyler jeg. Han snur seg mot meg og ser på. Meg.
"Can you drive me to the airport?" Sier jeg og smiler med valpeøyne. For jeg trur det skal hjelpe han med å kjøre meg dit.
"Yeah sure but don't make that eyes." Sier han og går bort til gangen. Jeg følger etter ham til gangen og får på meg sko.
(Hopper over bilturen.)
Jeg hoppet spent foran døren til flyplassen. Jeg gikk inn og så spent etter Lucie som skulle være her. Jeg får plutselig øye på henne og løper mot henne. Det tar litt tid før hun ser meg og legger i fra seg alt hun har i armene. Vi løper mot hverandre. Som de gjør på kjærlighets filmer. Bare at vi er bestevenner.
