Dawn'pov
Hvordan kan det være mulig?
Det går bare ikke an. Hvordan kan han være her? Nå lurer du sikkert på hvem dette er.
Dirk Mellshaw
En mann som kjente familien min veldig godt. Vi kunne nesten kalle han for familie. Han hjelpte alltid pappa med noe. Og hvis det er noe mamma trengte å få unnagjort så kunne han bare gjøre det.
Men en dag når han var med mamma i butikken. Så ble butikken sprengt. De begge var død. Både jeg og pappa ble skikkelig lei oss. Men pappa taklet ikke presset så han tok selvmord. Det er ikke så lenge siden det skjedde. Bare to år siden.
"But.....how?" Spør jeg.
"I was the one who planted that bomb." Sier Dirk og smiler ondt.
"And... why did you kidnapped me?" Spør jeg igjen.
"Well money dont grow on trees." Sier han. Så han kidnappet meg for penger? Dirk viser et tegn til mannen bak meg. Så kjenner jeg en kraftig arm tar tak i meg på skulderen. Armen drar meg til bake til rommet/cella. Så er jeg stuck her. Igjen. Hva skal jeg gjøre? Hvem vet hvor lenge jeg skal være her eller har vært her. Kommer de andre til å savne meg?
Zayn's pov
Alt er nytteløst. Jeg har latt noen tatt i fra meg jenta mi. Men så har jeg sakt hvor hun var. Hvor dum kan jeg være? Vel siden dette skjedde så er jeg veldig dum. Det har fått noen dager siden det skjedde. Vi hadde kontaktet politiet, Paul, Scotland Yard. Vi har gjort det meste som vi kunne gjøre. Men jeg har ikke gjort noe bra nokk jobb. Jeg vil ikke miste henne igjen.
Jeg sitter på rommet mitt. Sitter i sengen og stirrer i veggen. Hva kan jeg gjøre i det hele tatt. Kommer vi til å finne Dawn? Noen banker på døren min. Sikkert Harry. For hvis jeg har riktig så spiser Niall opp all maten vår for han har et slags panikk anfall. Lou og El er vel på rommet deres og trøster hverandre eller noe sånt. Liam må på butikken og kjøpe mat for Niall spiser opp alt. Og Harry er vel den eneste som er her og oppfører seg normalt.
"Zayn, open the door. Now!" Roper Harry igjennom døren. Hvorfor skal jeg det?
"Why?" Spør jeg bittert.
"I want to talk with you" sier han
"Just say it i can hear you." Svarer jeg surt. Han stønner og mumler noe. Noe jeg ikke får med meg. Så kan jeg høre at han går vekk. Sikkert for at jeg er i dårlig humør.
Men hva skal jeg gjøre? For jeg kan ikke ligge her hele dagen og synes synd på meg selv. Jeg må finne ut hvor hun er. Jeg må redde henne. Jeg tror jeg kan spore henne ved mobilnummeret hennes. Men magen ligger ned. Og da må jeg ned og støtte på Harry. For jeg har ikke lyst å snakket med noen akkuratt nå. Litt i dårlig humør. Men det må gjøres. Så jeg skynder meg ut av rommet.
Jeg ser om jeg ser noen i stua. Kysten er klar. Jeg lister meg bort til macen. Jeg tar den forsiktig opp. Og lister meg tilbake til rommet mitt. Jeg skriver inn nummeret hennes. Så kommer det opp noe....
JA!!!!!! DET KOMMER OPP NOE....
men så er den borte.... For en skuffelse. De fant sikkert ut at jeg sporet opp nummeret. Shit.
-----------
Hei folkens. Denne delen ble ikke så spesiell som de andre. Men jeg skal gjøre det bedre. Denne delen var bare en slags overgang. Så ikke slutt å lese. Vent litt bare. I neste del så kommer det til å bli bedre..... Håper det i hvertfall.
