Catalina POV
Jeg var ikke særlig overrasket da pappa sa at vi skulle flytte. I løpet av de syv siste årene hadde vi flyttet fem ganger. Det var som om pappa og mamma ble lei hvert eneste sted. Ingen spurte meg om hvordan jeg så på saken. De burde være glade for at jeg ikke hadde noen kjærester eller noen særlig gode venner. De burde være glade for at jeg idet hele tatt lot meg flytte fra sted til sted. Det var som om de trudde at jeg syntes det var spennende å flytte. Vi kunne like godt leve i en bobil og kjøre hver eneste dag. Isteden brukte vi penger på hus nesten hvert år. Da pappa fortalte at han hadde fått seg jobb igjen hadde jeg et lite ønske at vi ikke trengte å flytte. Jeg hadde endelig fått en god venninne. Doncaster hadde vært mitt favoritt sted til nå. Ikke en for stor by, men ikke for liten heller. Der hadde jeg blitt kjent med Sunniva. Hun var en vakker jente som jeg vle fort glad i. Hun hadde faktisk overnattet hos meg tre ganger. Hun var ganske lik og ulik på samme tid. Vi begge hadde mørkt hår og brune øyne, men hun var mer sjefene og ikke brydde seg hva andre sa. Alltid like høflig og et lavt tempramang. Jeg var mer bestemt på det jeg ville og hørte alltid godt etter hva folk sa til meg. Tempramanget mitt var ikke noe å skryte av. Raskt sur ig kunne gråte ganske raskt. Men jeg kunne bli ganske frekk av meg. Selvsagt ikke mot alle, men mot de jeg mislikte. Som en av de jentene på skolen i Doncaster. Julia Danford var en forferdelig jente som trengte oppmerksomhet 24/7. Jeg hatet henne og hun meg. Julia var en av skolens mest populære, men det var Sunniva også. Julia pleide å prate stygt om meg i gangen når jeg gikk forbi. En gang klasker jeg til henne og måtte få gjensitting. Ikke at jeg angret. Det var mitt beste minne fra henne. Da pappa hadde satt at han hadde fått jobb som vise sheriff i Forksville forsvant håpet mitt. Sunniva og jeg kom til å bli separert for hvor Gud vet lenge. Da mamma og pappa hadde forklart meg om byen og hvordan vi kanskje skulle være der noen år. Tanken muntert meg ikke akkurat opp. Ny skole igjen. Alles nye leketøy. Jeg hadde ikke sagt noe. Bare nikket og gått opp på rommet mitt for å pakke. Sunniva klikket når hun fikk vite det. Det ble men hel time med tårer og klemmer. Nummere og E-post ble byttet og vi ga hverandre løfter som aldri kom til å bli holdt. Så her var jeg. På vei til en ny skole og et nytt hjem.
***
Jeg bannet lavt da jeg smalt foten min i det ene trappetrinne. De store trinnene var fulle av elever som Visste hvor de skulle gå. Hvorfor kunne ikke foreldrene mine ihvertfall snakket med rektoren min?! Jeg ville ikke det alene. Foten min dunket i mens jeg fortsatte mot døra. Elever dyttet meg til side og gjorde så jeg tråkket i grøfta. Snakk om medlidenhet. Som sirks etter 15 minutter med leting fant jeg en dør med et navn på. Trener. En lærer er bedre en ingen. Forsiktig banket jeg på døren og hørte at noen skvatt det inne. Det hørtes et skikkelig brak før jeg hørte noen rope "Kom inn" etterfulg av banning. Sakte gikk jeg inn og så meg rundt. Rommet var lite og veggene var fulle av bilder. Midt i rommet stod en pult og en mann holdt på å reise seg opp. Han hadde kraftige armer og lyst hår. Øynene var utrolig blå og skinte nesten mot meg. Han satt seg tungt ned på stolen og tørket seg over pannen. Så rettet han hele oppmerksomheten mot meg. "Ja, hei. Du må være den nye." Sa han og nikket før han tok hodet i hendene. Jeg nikket og lukket døren etter meg. Treneren så ut som en som tok det meste på alvor og ikke ville høre på tull, men man kunne ta feil. "Ja det er meg. Mitt navn er Catalina......""Delcan" avbrøt treneren meg. Jeg skakket hodet mitt litt og sendte han et lite uforstående smil. "Jeg kjenner Farfaren din. Eller jeg kjente" sa han og sukket svakt. Farfaren min hadde forlatt oss for noen år siden. Han var en underlig mann. Fortalte alltid fantastiske historier om det overnaturlige og jeg elsket fortellingene om Englene og Demonene. Som regel handlet det om hvordan engelen og Demonene kjempet mot hverandre og mange endte med døden. Hvordan det var to slags engler. En mørk og en hvit. De hvite englene var lojale og trodde på skjebnen. Hvis det var bestem at de skulle dø, så stoppet dem det ikke. Hvis det var meningen av du skulle bli skadet så lot de der skje. De mørke englene var engler som på en måte var sparket ut av englejobben. De brøt reglene og slle de hvite ser med på dem. De mørke blir forvist fra himmelen. Det som gjorde at De mørke var så utrolige var at de mørke engelene gjorde alt for at den de elsker skal være trygg. De offrer sitt eget liv og vil alltid være der. De tror ikke på skjebnen og bryr seg ikke særlig om selve Gud. De mørke englene var de som fanget oppmerksomheten min mest. Nydelige skapninger som skilte seg ut.
"Så Catalina. Du vet sikkert ingen ting om denne skolen." Sa trenern før han så ned på klokken. "Hvis jeg ikke tar feil så skal du ha time med meg nå" sa han og reiste seg raskt opp. Jeg fulgte bevegelsen hans og reiste meg jeg også. Han åpnet døren for meg før han tok telefonen Til øret sitt. Så begynte han å prate om hvor forferdelig gårsdagens fotballkamp hadde vært. Så der var jeg. Fulgte etter han som en lydig valp. Det hadde akkurat ringt inn så det ut som. Alle var på vei inn i klasserommene. Treneren fortsatte litt til før han tok en brå sving inn til venstre. Vi kom rett inn i et stort klasserom. De fleste elevene snakket sammen og brydde seg ikke om at treneren kom inn. Så denne treneren var også en lærer. Morsomt. Raskt la treneren/ læreren vekk telefonen og plystrer høyt. Alle elevene så fram og satte seg ved pultene sine. Selvsagt fikk jeg alles blikk. Jeg beit meg i leppa og kjente hvordan jeg ville forsvinne fra jordens overflate. "Hey!!" Ropte treneren høyt og alle ble helt stille og så på han. "Som dere sikkert har skjønt, så begynner det en ny her på skolen. Vær så snill å prøv å oppfør dere." Ba treneren og jeg måtte smile smått. De kunne vel ikke være så elendige. Jeg lente meg mot pulten han og angret med det samme. Den sklei bakover og jeg slapp ut et hikst. Kroppen min rakk ikke å reagere nok og nå var jeg på vei mot gulvet. Plutselig kjente jeg en arm ta rundt livet mitt. Den andre ble holdt bak nakken min så jeg ikke fikk nakkesleng. Jeg lukket øynene i redsel for å treffe gulvet. Men så langt ned rakk jeg ikke. Armene holdt godt rundt meg og det var som jeg fikk et støt. En gnist for igjennom kroppen min. Etter noen sekunder åpnet jeg øynene og kjente hvordan pusten ble slått ut av meg. Ansiktet rett over meg var vakrere en verdens vakreste solnedgang. Med mørkt nesten svart hår og brune øyne. Tydelige kinnbein og smale, fyldige lepper. På det ene kinnet hadde han et merket som minnet som En gammel rune. Sånne merker man Finner på vegger fra steinalderen. Jeg kunne ikke se helt hva det var men det minnet om vinger. Gutten dro meg plutselig opp så jeg stod på mine egene bein. Så trakk han seg noen skritt vekk og så på meg. Treneren så forskrekket på meg før han så på gutten. "Går det bra Delcan?" Spurte treneren og gikk helt bort til meg. Jeg nikket men slapp ikke blikket fra gutten. Aldri i hele mitt liv hadde jeg sett noen som var så vakker. "Snakk om flaks Mr. Silveri. Sett deg ned" sa treneren. Gutten nikket før han sendte meg et lite smil på leppene.
Jeg fikk plass nesten helt bakerst i klasserommet og på skrå av denne Mr. Silveri. Kanskje det bare var meg, men det føles ut som om han holdt øye med meg. Han gjorde nok det mot alle nye. Det så ut som de fleste andre jentene også syntes han var tiltrekkende. En søt jente med lyst hår og blå øyne satt vedsiden av han og sendte han stadig sexy blikk og søte smil. Ikke tale om at jeg kunne toppe det. Så jeg fulgte med i boken og prøvde å konsentrere meg så godt jeg kunne.
Det var som en lettelse når klokken ringte ut. Treneren stoppet meg i døra. "Du skal på klasserom 4D, klassen til mr. Light" sa han før han gikk forbi meg. Det var jo topp. 4D. Hvordan i huleste skulle jeg finne 4D på denne store skolen? Jeg bannet lavt før jeg fortsatte i gangen. På tide å gå til skapet mitt. Jeg hadde skap nr. 457. Det tok litt tid å finne det, men heldigvis fikk jeg hjelp av en hyggelig jente med navn Juliet. "Hvilken time skal du ha nå?" Spurte hun og hjalp meg med bøkene. Jeg trakk på skuldrene og prøvde å sortere skapet mitt. "Klasserom 4D. Med en Mr. Light." Sa jeg og smalt skapdøra litt for hardt. Noen av de nermeste så rart mot meg, men smilte da de så Juliet. Hun var sikkert en av de populære. "Åhhh....Det skal jeg også! Snakk om flaks." Sa hun og tok tak i armen min før hun dro meg bortover gangen. Etter litt dro hun meg plutselig til veggen. Måten hun presset seg mot veggen fikk meg til å undre. Som om hun gjemte seg for noen. Sakte så jeg frem og oppdaget Mr. Silveri. Han stod med ryggen mot oss og så inn i skapet sitt. "Hva gjemmer du deg for?" Spurte jeg henne og trakk meg ut fra veggen. Juliet dro meg raskt tilbake. "Han!" Sa hun og nikket mot Mr. Silveri. Jeg lo lavt og hevet et øyebryn. "Hvorfor?" Spurte jeg og gikk enda en gang ut fra veggen. Denne gangen trakk hun meg ikke tilbake. "Ser du det ikke?! Hab er hot!! Den mest Sexy gutten på skolen. Jeg kan ikke la han se meg. Hvis jeg møter blikket hans vil jeg være helt gæren etter han i dager" sa hun og så litt mot han. Mr. Silveri lukket skapet med en elegant bevegelse før han snudde seg. Han så rett på meg. Øynene begravde seg langt inn i sjelen min og etterlot seg et merke. Så så jeg hvordan leppene heiser seg opp i et lite smil. Det var som pusten ble slått ut av meg igjen. Så gikk han inn til et klasserom. Juliet gjorde en plutselig brå bevegelse og dro meg til døren han akkurat hadde gått inn. Øynene hennes så skrekkslagene ut. "Hva er det?" Spurte jeg og så på døren. 4D. "Han skulle ikke hatt Historie nå. Han skulle vært i mattetimen." Sa hun og jeg så engsteslen i blikket hennes. Var han så farlig? Selvsagt var han vakker og jeg sleit med å følge med selv. "Vel, la oss ha Historie da" sa jeg og gikk inn. Juliet tok etter armen min, men jeg rakk å trekke den til meg. Mr. Light var en skallet og hyggelig mann. Så ut som han alltid hadde et smil. Han var sikkert i 50 årene. Jeg fikk bøkene og skulle finne meg en plass. Juliet hadde satt seg vedsiden en annen nydelig brunette. Blikket mitt søkte etter en plass og det var som et slag i brystet da jeg så at den eneste andre ledige plassen var vedsiden av Mr. Silveri. Mr. Light måtte vise meg plassen siden jeg Latet som jeg ikke så den. Juliet viste meg et lykke til tegn før jeg gikk bort til han. Var det faste plasser? Var det derfor Juliet hadde en annen plass? Når jeg satte meg var det som jeg ble tiltrukket av selve lukten hans. Den var utrolig søt men bitter samtidig. Noe sol gjorde den utrolig spesiell og det var som om jeg ville lukte på han i timesvis. "Ok alle sammen. I dag skal vi samarbeide to og to. Bare partnerne deres. Mr. Mökle! Sett deg igjen. Du og Mr. Önks vil få tid i fri timen." Sa Mr. Light og ga en gutt et stygt blikk. "Dere skal finne ut tre ting om hverandres hisotrie" sa han og jeg kjente hvordan magen min snurpet seg sammen. Jeg kjente hvordan hjertet hoppet i brystet mitt og hvordan det ble vanskelig å puste. Historien min var egentlig ikke så intresang. Alle rundt oss begynte å prate og jeg kunne kjenne Juliet's blikk på oss. Jeg sukket før jeg snudde meg mot han. Han var allerede snudd mot meg. Det mørket håret beveget i luften fra de åpene vinduene. Det rare merket på kinnet gjorde han mer mystisk. Jeg åpnet munnen for å si noe, men ordene satt fast. Det var som hele jeg var frosset. De mørke øynene som begravet seg i mine. Han kom til å hjemsøke meg i drømmene mine i kveld. Det visste jeg allerede. Jeg lukket munnen og lot blikket mitt se i bordet litt. Jeg måtte si noe. Jeg kunne ikke bare sitte her og stirre som en gal jente. Dette var min første dag på skolen og jeg ville virkelig ikke dumme meg mer ut. Episoden i trenerens time hadde vært ille nok. Jeg åpnet munnen igjen og så opp på han. Da så jeg at han åpnet munnen og jeg klappet igjen.
YOU ARE READING
Dark Angel - Dark Love
Romance~ Jeg kunne kjenne hvordan pulsen steg og hvordan redselen gjorde det samme Han var så nær. Altfor nær. De svarte vingene om omringet meg. Den plutselige varmen. De myke berøringene. Jeg kunne kjenne skammen min da han la armene rundt meg og klemte...